571. Historien om Gulleik Gullsmed
- Da Gulleik var liten, før han ble gullsmed, leste han bøker om inkagullet i Sør-Amerika, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Hva slags gull var det, spurte M.
- Det var gullet til inkaene. Inkaene var kongene til de som bodde på vestkysten av Sør-Amerika for mer enn 500 år siden.
- Ettersom årene gikk visste Gulleik det meste som var å vite om gull og han tok etternavnet Gullsmed. I flere år arbeidet han med å lage gullsmykker for å spare penger til å reise til Sør-Amerika.
- Da han kom dit, gjorde han ikke som mange andre lykkejegere som lette etter den store gullskatten som folk trodde forsvant på 1500-tallet en gang. Nei, han bestemte seg for å finne de vises stein. Den som hadde denne steinen, kunne lage gull av helt vanlige metaller, visste han, men ingen hadde klart å finne den.
- Gulleik hadde lett i jungelen nesten et helt år og holdt på å gi opp. Han hadde faktisk bestemt seg for å reise hjem og arbeide som gullsmed igjen. Litt oppgitt satte han seg på en stein og så opp på sollyset som sildret gjennom det tette løvverket.
- Det var da han så Gunder Gullbasse eller Gunder Gullsmed som han også kalles.
- Gunder satt på en blomst og slikket i seg nektar.
- Han ser jo ut som han er laget av gull, tenkte Gulleik. – Hvor kan han ha fått den fargen fra?
- Da Gunder lettet fra blomsten, var ikke Gulleik sen om å følge etter. Han slapp alt han hadde i hendene og sprang etter. Han sprang både langt og lenger enn langt og til slutt visste han ikke hvor han var. Endelig satte Gunder Gullbasse seg ned på en stein som hadde samme fargen som han selv.
- Steinen var ikke større enn at Gulleik kunne løfte den opp. Det merkelige var at den var varm.
- Hva kan dette være, sa han til seg selv mens han så på steinen fra alle kanter.
- Helt tilfeldig kom den borti en annen liten stein da han la den ned, og det skjedde noe merkelig. Den lille steinen forvandlet seg til en gullklump.
- Dette er for utrolig til å være sant, sa Gulleik til seg selv. – Kan dette være de vises stein som så mange har lett etter? Nå skulle jeg ønske at jeg var hjemme igjen.
Ikke før hadde han sagt det, før han stod i Storgata utenfor en gullsmedbutikk. Butikk til salgs var det skrevet med store bokstaver.
- Javel, tenkte Gulleik Gullsmed. – Jeg har denne gullklumpen. Nå går jeg og spør om det er betaling god nok.
Slik gikk det til at han fem minutter senere var eier av butikken. Etter det hadde Gulleik Gullsmed gode dager. Hver sommer når han tok ferie, tok han med seg de vises stein og gikk i fjellet og kom tilbake med en liten sekk full av gull. Det var nok til at han kunne leve godt og lage gullsmykker et helt år.
- Men husk at denne historien må du ikke fortelle til andre. Det er en hemmelighet at Gulleik Gullsmed har de vises stein.
Viss, vass, vute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar