561. Historien om Kjetil Kjetting
- Endelig er turen kommet til å fortelle om Kjetil Kjetting. Han har ventet lenge nå og er litt utålmodig, sa fru Fantasia og satte seg på stolen ved siden av senga til M.
- Kan det være noe å fortelle om en helt vanlig kjetting, spurte M
- Hadde du visst hva kjettingfamilien har vært med på, ville du ikke spurt, svarte feen. – Kjetil Kjetting har vært med på mye rart.
- Vi tar en tur til Skrot Skraphandler og prater med ham.
Litt stjernestøv gjorde susen, og der lå Kjetil Kjetting. Litt rusten var han både i stemmen og av utseende.
- Jeg ser jo ikke ut som da jeg var ny, sa Kjetil, - men hvem kan vente det etter så mange år?
- Jeg husker enda da jeg var ny og blank og trodde hele verden bare ventet på meg. Jeg lå i en stor tønne og var så tung at det måtte fire mann til å løfte meg for jeg var hele fire hundre meter lang. Der jeg hang over tønnekanten for lenge siden, ja, jeg tror det må ha vært for over tre hundre år siden, så jeg en mann i litt rare klær komme inn i butikken. Han så på meg og jeg så på ham.
- Jeg trenger en lang ankerkjetting, sa han og tok tak i meg. – Jeg tror denne her kan duge.
- Jeg likte ham egentlig ikke, sa Kjetil Kjetting. – Han hadde trebein og en trekantet hatt på hodet. Langt skjegg hadde han også og så riktig skummel ut.
- Fem mann kom og løftet meg opp på en tralle. Jeg hadde ikke sett dem, for de ventet utenfor, men de så ikke ut som de var snille, de heller. Noen av dem hadde svart lapp over det ene øyet. Jeg ble trillet ned til kaia. Der lå det en stor seilskute med svarte seil.
- Det var da jeg forstod at de nok var sjørøvere alle sammen. Jeg hadde jo trodd at jeg skulle bli brukt til ankerkjetting når jeg kom til sjøs. Jeg så Anker Anker lå på dekket og hilste på ham.
- Hei, sa Anker. – Det var deg jeg ventet på nå. Vi kan ikke dra til sjøs før jeg har en skikkelig solid ankerkjetting, men jeg trenger ikke mer enn hundre meter. Resten kan være vanlig hampetau. Sjørøverne har nok andre planer med deg.
- Og det hadde de sa, Kjetil Kjetting. – Da vi kom til sjøs, lå et annet sjørøverskip og ventet på oss. Vi seilte ved siden av hverandre i flere dager. Så en morgen ropte mannen i utkikkstønna skip ohoi. Det var da jeg fikk det travelt. Jeg ble dratt over til den andre skuta slik at vi seilte mot det andre skipet med kjettingen mellom oss. Jeg skjønte ikke hvorfor før det andre skipet kom mellom oss. Jeg ble strammet opp slik at jeg kom høyere enn dekket og først stoppet ved for masten på det andre skipet. Da ble det full stans. Jeg ble strammet inn og sjørøverne hoppet over ripa til skuta i midten. Hva som hendte etterpå, var så stygt at jeg ikke vil fortelle det nå som det er kveld og sengetid.
- Det var bare begynnelsen på livet til sjøs. Enten jeg ville eller ikke, måtte jeg hjelpe sjørøverne. Siden er jeg blitt brukt til både det ene og det andre og det tredje og fjerde og mye mer.
- Jeg vil høre mer, sa M.
- Det får være til en annen gang, for nå er det tid for meg også til å sove, sa Kjetil Kjetting.
Kjett, kjatt, kjute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar