569. Historien om Flo Flue
- I kveld skal jeg fortelle hva som hendte med Flo Flue da hun rotet seg bort på flyplassen for ikke lenge siden, sa fru Fantasia og brettet til side dyna før hun satte seg ved siden av M.
- Hvordan kunne hun være så dum å gjøre det? Hun kan jo fly selv. Hva hadde hun på flyplassen å gjøre?
- Det lurte jeg også på, sa feen. – Nå skal du høre.
- En vakker sommerdag fløy Flo fra blomst til blomst og koste seg med deilig nektar. Det var forresten i hagen til Gregersen. Han hadde stelt pent med blomstene sine slik som han pleier å gjøre, og Flo kunne ikke hatt det bedre enn akkurat der. Men så traff hun på Kalle Kakerlakk. Han løp omkring på bakken og hadde det travelt.
- Du har vel ikke sett Gregersen, spurte Kalle. - Nå er han etter meg igjen. Det er aldri fred å få for den fyren. Hvorfor kan han ikke heller luke i gulrotsenga enn å prøve å ta meg? Jeg tenkte jo at han var en hyggelig fyr den gangen jeg ble med ham hjem fra ferie i Syden sist vinter. Vi delte rom i flere uker, og siden han virket grei, ble jeg like godt med ham hjem. Jeg snek meg med i kofferten han uten at han så det.
- Men du skulle sett ham da han pakket ut av kofferten og jeg hoppet ut! Han ble vill og gal, fant en kost og prøvde å feie meg ut.
- Det var da jeg skjønte at jeg hadde gjort noe dumt. Jeg skulle holdt meg der jeg kom fra. Siden det var vinter, var det ikke mange steder jeg kunne være, fant jeg ut. Ute var det snø og kaldt. Helt annerledes enn der jeg kom fra. Nei, takke meg til å være i Syden. Der er det sommer og varmt hele året, og det er bestandig noe å gjøre utendørs om jeg vil.
Flo Flue lyttet med store øyne. Hun hadde aldri hørt om Syden før. Dess mer Kalle fortalte, dess mere fikk hun lyst til å reise hun også. Hun visste at etter sommer kommer høst og etter høst kommer vinter. Da er det ikke trivelig å være flue. Enten finner man en sprekk å gjemme seg i, eller så fryser man ihjel.
- Etter den dagen var ikke Flo Flue bare opptatt med å finne nektar. Hun så opp mot himmelen og fulgte med flyene som fløy forbi der oppe. Hvor kommer de fra, tenkte hun. – Jeg vil til Syden jeg også. Dermed lettet hun og fløy den veien flyene kom fra.
- Hvordan skal jeg greie å komme meg med, tenkte hun da hun fløy inn på flyplassen. – Det er nok best å følge etter noen som ser ut som de skal til Syden.
Dessverre hadde ikke Flo lært seg å lese. Hun hadde vært for opptatt av å fly fra blomst til blomst. Dermed greide hun å rote seg inn på feil fly. Flyreisen gikk fint. Hun fikk servert mat hele tiden, og det vanket både kake og søtsaker underveis.
Men hvor var hun kommet? Det så ikke ut som Syden i det hele tatt.
Hun så det allerede fra luften. Det var jo snø over alt.
- Dette her kommer ikke til å gå bra, summet Flo for seg selv. – Dette er ikke Syden. Her går det ikke an å leve for meg som er flue.
Men det rare var at den første hun traff da hun fløy ut av flyet, var nettopp en flue.
- Velkommen til Svalbard, sa Flose Flue.
- Takk for det, svarte Flo, - men her tror jeg ikke jeg kan være. Jeg har ikke pakket med meg noen vinterklær.
Dermed fløy hun inn i flyet igjen så fort hun kunne.
Kuld, kald, kute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar