555. Historien om Dag Dag
- Nå er det tid for å si farvel til Dag Dag og hilse Nattleik Natt velkommen, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M. – Skal jeg lage et lite fothus av dyna før du sovner?
- Ja, gjør det, svarte M. – Det er så koselig.
- Da pakker jeg inn Dag også. Jeg tror han trenger å sove, han med.
- Nei, nei, hørtes en stemme under dyna. Det var Dag Dag.
- Jeg trenger bare å hvile meg litt, men det er helt greit å ligge inne i fothuset her bare M har husket å vaske seg på føttene.
- Har du vasket føttene i kveld, spurte feen.
- Ja, med såpe, svarte M.
- Da er det greit, sa Dag. – Da kan jeg ligge her og tenke og filosofere på mange ting. Det er hva jeg pleier å gjøre om natten. Dere aner ikke hvor mye rart det er å tenke på, særlig når jeg følger med på hva tobeiningene holder på med.
- De liker veldig godt å gjøre akkurat det samme som alle de andre gjør, men samtidig blir de forferdelig interessert hvis noen gjør noe helt annerledes. De er ikke lette å forstå, så derfor liker jeg å tenke på helt andre ting.
- Hva da, spurte M.
- Her i Norge er det mange tobeininger som heter Dag, Dagfinn, Dagrun og lignende.
- Ja, jeg vet til og med om noen kuer som heter Dagros, sa M.
- Det visste jeg ikke, sa Dag Dag.
- Og så er det mange sommerfugler som kalles for dagsommerfugler fordi de er ute og flyr om dagen.
- Det var interessant. Jeg undrer meg over hvorfor det ikke er noen som heter Natt eller Nattfrid.
- Det er vel ikke så rart. Nesten alle sover jo om natten.
- Det har jeg ikke tenkt på, sa Dag. – Jeg vet bare om en blomst som heter dag og natt.
- Nei, det heter den ikke, sa M. – Den heter jo natt og dag.
- At jeg kan ta så feil, svarte Dag.
- Kan hende du burde sove litt mer om natten, ikke ligge å tenke så mye. Jeg bare legger hodet på hodeputen, lukker øynene, og litt etter er det morgen.
- Men tenk om jeg forsover meg, sa Dag. – det er hva jeg er redd for. Tenk om det ikke ble dag? Hva ville alle si da? Jeg har jo sett når det blir solformørkelse noen ganger. Alle blir livende redde og til og med fuglene slutter å synge. Om jeg ikke våknet om morgenen. Hva ville skje da?
- Du kan bare ta det med ro, Dag, sa feen. – Det har aldri hendt før at det ikke er blitt dag. Du kan bare slappe av og trygt legge deg til å sove her i fothuset som jeg har laget til deg og M.
- Det var godt å høre, sa Dag. - Endelig kan jeg sove med god samvittighet.
Dag pustet lettet ut og krøp ned i fothuset.
Sov, sæv, sute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar