666. Historien om Severin Setersmør
- I går kveld etter at jeg hadde vært hos deg, måtte jeg besøke noen barn som ikke fikk sove inne i Iungsdalen, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Hvor er det, spurte M.
- Det er langt inne på Hardangervidda. Der er det en seter hvor de lager setersmør.
- Hvorfor heter det setersmør, spurte M.
- Det er fordi smøret blir laget på setra. Siden det ikke er vei inn dit, kan ikke melkebilen fra Tine meierier komme dit. Derfor blir det laget setersmør. Det smøret inneholder litt mer salt for at det skal holde seg bedre i sommervarmen.
- Severin Setersmør er helt ekte setersmør og er stolt av det.
- Han er laget på setra og har en helt annen historie å fortelle enn det juksesmøret som er laget på fabrikk enten det kaller seg setersmør eller smør av setertype.
- For noen hundre år siden inne i Iungsdalen var det en seter hvor Severin Setersmør holdt til hver sommer sammen med seterbudeia. Luften var klar, bortsett fra når det regnet, og gresset var grønt. Der inne bodde det også en mann som ble kalt Eivind Fredlaus. Det ble sagt at han hadde drept en mann i Hallingdal og hadde flyktet til fjells.
- Severin husker Eivind godt selv om det var nesten tre hundre år siden han gjemte seg i fjellene på flukt fra lensmannen. Eivind hadde mange venner i bygda som hjelp til med å skjule ham. Likevel måtte han rett som det var flykte opp i fjellet. Der bygde han flere steinbuer slik at han hadde tak over hodet om vinteren og når det ble uvær. Steinbuene står der den dag i dag. Eivindbotn inne på Hardangervidda har fått navn etter Eivind Fredlaus.
- Noe av det beste Eivind visste var setersmør og flatbrød. Om han kunne få noen skiver med spekemat attpå, var han fornøyd. Budeiene passet på å legge igjen nok av både Flakk Flatbrød og Severin Setersmør når de stengte setra for vinteren.
- Det gjorde ikke noe for Severin å være alene på setra. Han var verken redd for troll eller huldrer slik som seterfolket. Han hadde aldri sett noe til dem og trodde at det bare var noe budeiene skremte barna med når det var sengetid. Når det noen ganger knirket i tømmerstokkene, var det nok helst Vegard Vestavind som tok i og laget lydene.
- Selv om Eivind Fredlaus ikke spiste opp alt smøret om vinteren, var Severin like god når våren kom. Hardangervidda om vinteren var like kald som en fryseboks.
- Severin likte å bli med Eivind på tur. Da ble det både fisking og jakt på reinsdyr, for Eivind kunne ikke leve bare av smør og flatbrød. Selv om han lå i en smørøskje i sekken, kunne han følge med på det som skjedde.
- Den gangen var det snaut med folk i fjellet. Det fantes ikke turister som gikk på tur. Folk gikk bare i fjellet om de var nødt til det for å skaffe mat, enten det var fisk, ryper eller reinsdyr.
- Det er helt annerledes i Iungsdalen nå enn den gangen Eivind Fredlaus holdt til der.
- Severin har vært innom Iungsdalshytta som Den norske turistforening eier. Der ble han nødt til å rydde opp på frokostbordet for noen år siden. Hvem andre var det som stod der enn en kar som kalte seg for setersmør?
- Severin slo i bordet og sørget for at han forsvant. Han slo så hardt at selv Tine ble redd og sluttet å lage slikt juksesmør.
- Når Severin kommer på bordet på Iungsdalshytta like han best å komme i en skikkelig gammeldags smørøskje, en slik en som Eivind Fredlaus gikk rundt med, men det er ikke bestandig han får det som han vil selv om han er en stabeis.
Fisj, føsj, fute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar