687. Historien om Lyster Lysbryter
- Vet du hvem som sier morgenstund har gull i munn hver eneste morgen, spurte fru Fantasia da hun satte seg ved siden av M.
- Nei, sa M.
- Det er Lyster Lysbryter. Han er en lystig fyr. Han står tidlig opp og er klar om det er noen som kommer innom badet eller andre rom.
- Men aller best liker han seg i mørke kjellere eller på loftet. Der skjer det mange spennende ting som nesten ingen vet om.
- Hva da, for eksempel, spurte M.
- Vi kan jo finne et hus med kjeller og spørre ham selv, sa feen og drysset litt stjernestøv over M.
- Tør jeg det, sa M. – Kanskje det er skummelt.
- Det er ikke noe farlig når du er sammen med meg.
Kjellerdøren de stod utenfor var stor og tung. Den knirket da feen skjøv den opp.
- Nå er det bra dere har meg, sa Lyster. – Ellers hadde dere ikke sett noen ting. Det er bare å gå alle trappetrinnene ned til dere kommer til kjelleren. Der tar dere til høyre. Jeg er på veggen til høyre. Går dere rett frem, kommer dere til to kister.
- Dere må bare passe på å liste dere bortover gulvet slik at dere ikke vekker de som ligger i kistene. Det er derfor kistene står i kjelleren. Ingen skal forstyrre dem som ligger der. Det er ikke så farlig når jeg har slått på lyset, men om natten kan jeg love at det ikke er trivelig å være her. Da våkner alle til liv og går rundt i mørket, ikke bare de som ligger i de to kistene. Det er gjenferd eller spøkelser over alt. De går rundt og dulter borti hverandre. Mange ganger blir de så irriterte at de begynner å slåss. Når det blir for mye liv, passer jeg på å få lyset på. Da blir det stille med en gang. Men jeg har fått streng beskjed av vaktmesteren om å spare på strømmen, og så snart det er rolig, lar jeg det bli mørkt igjen. Da varer det aldri lenge før de er i gang igjen. Og slik fortsetter det helt til morgenen og dagslyset kommer inn gjennom kjellergluggene.
- Jeg tror ikke at det finnes spøkelser, sa M.
- Vil du at jeg skal slå av lyset, spurte Lyster Lysbryter.
- Nei, nei! Ikke gjør det, ropte M.
- Bare litt, sa Lyster, og så ble det mørkt. Det begynte å knirke som om noen skjøv på en stor steinhelle.
- Hva er det, sa M. Stemmen hennes var redd.
- Det er gjenferdene som vil ut, svarte Lyster. – Snart venner øynene dine seg til mørket. Vil du vente å se?
- På med lyset med en eneste gang! Hvis jeg ser spøkelser, tror jeg ikke jeg får sove i natt. Det er det ikke sikkert jeg gjør likevel etter dette. Du må bli med meg tilbake til soverommet.
Den natten sov M med lyset på etter at Lyster hadde lovet at han ikke skulle slå seg av.
Spøk, spak, spute, så var den historien ut
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar