671. Historien om Knottleik Knott
- Jeg har vel fortalt om Mysil Mygg, har jeg ikke, spurte fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Jo. Det er ganske lenge siden. Du har fortalt over sekshundreogfemti historier etter det.
- Oj, det var mange. I dag har turen kommet til en bekjent av Mysil, nemlig Knottleik Knott. Hva mange ikke vet, er at Knottleik ble så lei av at tobeiningene ikke likte henne, at hun bestemte seg for å dra til fjells. Ikke mange liker å bli snakket stygt om. Heller ikke Knottleik likte det. Likevel greide hun ikke helt å slippe unna dem. Det var nemlig noen som begynte å bygge turisthytter og andre hytter i fjellet. Hva de hadde der å gjøre, var mer enn hva Knottleik forstod. Når de kunne ha fine sommerdager i lavlandet, hva var poenget med å dra opp i kalde fjellheimen?
- Jaja, dem om det, tenkte Knottleik. – De er iallfall fornuftige og har på seg tykt tøy slik at det ikke er så lett for meg å bite dem. Men jeg skal nok greie det likevel. Det er bare å vente på noen solskinnsdager; da er de nok nødt til å ha tynnere klær.
- Mens jeg venter, får jeg heller kose meg med det som gror her i fjellet. Det er mange planter som har den deiligste nektar det går an å tenke seg. Fjellarve, for eksempel. Søtere duft finnes knapt over tregrensen. Blomstene er snøhvite og så store at de er lette å finne.
- Oppe i fjellet kommer det rett som det er store flokker med reinsdyr forbi. Da hender det at hele skyer av knott letter og setter seg på reinsdyrene. Dessverre vet de hvordan de skal kvitte seg med knott. De går bare høyere opp i fjellet, finner noen snøflekker og ruller seg der. Knottleik har vært med på det, og det var så vidt hun unnslapp med livet i behold.
- Siden den gangen ble hun mer forsiktig. Ser hun tobeininger, venter hun gjerne til de legger seg ned i lyngen for å hvile. Blåser det ikke for mye kan hun snike seg innpå og bite, men hun gjør det ikke ofte. Det er farlig, enda farligere enn å sette seg på reinsdyr.
- Sommeren i fjellet er kort, og de varme dagene går fort. Knottleik skulle ønske hun hadde tenkt på det før og skaffet seg en trygg og god vinterkåpe. Når hun kommer på tanken, er det for sent. Dessuten er det ingen av de andre insektene som tenker på slikt.
- Hun skulle tenkt på å skaffe seg større vinger, forstår hun når det begynner å snø. Fuglene som var over alt, forsvinner en etter en og drar sørover. Selv graver hun seg ned i mosen og håper at det skal gå bra. Uansett er det fint å hvile etter sommeren og tenke på at hun overlevde helt til snøen kom.
Knott, knatt, knute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar