675. Historien om Søss Søterot
- Har du hørt om Søss Søterot, spurte fru Fantasia og satte seg ved siden av M.
- Nei, hvem er hun?
- Det er kan hende ikke så rart, for nå skal du høre. Søss Søterot var så populær i gamle dager at hun ble utryddet mange steder i Norge.
- Da må hun ha smakt veldig søtt?
- Nei, det gjorde hun ikke. Hun smaker ikke søtt i det hele tatt. Roten er veldig bitter, men folk mente at søterot virket mot mye rart. Søterot og kvann ble for flere hundre år siden sendt i store mengder sørover i Europa.
- Hvorfor heter hun Søterot da?
- For lenge siden trodde folk at hvis de kalte Søss for beiskrot eller bitterrot, ville hun miste den helbredende kraften sin. De sa ”Vil du kalle meg søte, skal eg skaden bøte; men vil du kalle meg beiskrot, so gjer eg inga bot”.
- Åja, sa M. – Da tror jeg ikke jeg vil smake på henne om jeg skulle treffe på Søss.
- Nei, det er nok best å la henne stå der hun vokser. Jeg har henne forresten med her. Kan hende vil hun fortelle litt selv.
- Ja, det vil jeg sannelig, sa Søss og åpnet blomsten.
- Kan du snakke også, spurte M.
- Klart det, svarte Søss. – Det er bare det at vi blomster ikke åpner munnen når vi snakker, vi åpner blomsten. Alle blomster kan snakke. Det gjelder bare å lytte. Problemet mitt er at jeg aldri åpner blomsten helt. Derfor høres det vel mer ut som mumling når jeg snakker.
- Det hjelper med litt stjernestøv, sa fru Fantasia. – Hvis ikke tror jeg ikke det er noen som forstår dere blomster.
- Så det er derfor folk har samlet røttene mine, sa Søss. - Vi i søterotfamilien har prøvd å si fra hele tiden, men det er ingen som har hørt det.
- Folk flest hører bare det de vil høre, sa feen. – Når de hører mange si at noe er bra, tror de det selv enten det er sant eller ikke. Før var jorda flat fordi alle sa det.
- Men nå er jorda rund, sa M. – Er det fordi alle sier det, eller er den rund?
- Den er ikke helt trillrund, men det ser ut som den er rund. Derfor sier folk at jorda er rund.
- Det der bryr ikke jeg meg noe om, sa Søss Søterot. – Det viktigste for meg er å vokse slik at roten min blir stor og kraftig. På den måten kan jeg blomstre i mange år fremover.
- Hvorfor er du ikke så lur at du bare lar roten bli nede i jorda og ikke blomstrer i det hele tatt? Da er det ingen som ser deg og du kan være i fred for folk.
- Du kan da tro jeg har tenkt på det, svarte Søss, - men av en eller annen grunn er det ingen andre planter som gjør det. Kan hende er det fordi vi planter er nysgjerrige og må se hva som rører seg rundt oss? Jeg vet ikke. Selv soppene må titte opp en gang i året. Kantarellus Kantarell gjør akkurat det samme. Er han uheldig, og det er han som regel, blir han bare plukket. Akkurat slik det skjedde med oss i søterotfamilien.
- Av en eller annen grunn er jeg kommuneblomst i Midtre Gauldal kommune i Trøndelag. Jeg tror det er fordi noen pilgrimer på vei til Trondheim hadde med seg søterot og plantet oss i pilegrimsleden for å ha noe å tygge på underveis. Et sted jeg holder til, er på Søtfjellet i Endalen. Stort lenger nord vokser jeg ikke. Men nå har jeg ikke tid til å snakke mer. Det er snart vinter og jeg må gjøre meg klar til å overvintre.
-
Takk for en hyggelig prat, sa M. – Jeg tror det
er tid for å sove for meg. Godnatt!
Bitter, batter, butterute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar