667. Historien om Styrk Stær
- Et sikkert vårtegn er når Styrk Stær kommer flygende og begynne å synge, sa fru Fantasia og flyttet på hodeputen før hun satte seg ved siden av M.
- Han sitter rett utenfor på en gren, så vi tar en tur ut til ham. Bare pass på at du ikke skremmer ham. Han liker ikke å bli forstyrret når han holder på med sangen sin.
- Hei, er det dere, sa Styrk da han hadde sunget ferdig. – Deg kjenner jeg fra før av, sa han til feen, - men hvem er den lille tassen der?
- Jeg er vel ingen liten tass, sa M.
- Du er kan hende en stor tass, da, kvitret Styrk. – Men det er det samme. Alle som kommer sammen med fru Fantasia er mine venner. Det var forresten bra dere kom. Jeg trenger hjelp til å finne mat til ungene i reiret. Ja, vi bor i den fuglekassen dere, sa han og pekte med vingen.
- Hvordan skal jeg komme opp dit, spurte M.
- Det er bare å fly. Ikke noe er enklere enn det.
- Da trenger jeg vinger, og det har jeg ikke.
- Det ordner fru Fantasia, Jeg kjenner henne godt og vet at tryllestaven hennes gjør underverker.
- Kan jeg få vinger?
Feen nikket og tok frem tryllestaven. Det begynte å klø bak på ryggen til M og plutselig hadde hun de fineste gjennomskinnelig vinger.
- Det var det, Så enkelt, sa Styrk. – Nå er det bare å finne passende mat for ungene i reiret. Det er så lett som bare det. Alle småkryp som går inn i munnen min, er passende mat. Siden du ikke har nebb, har jeg funnet en liten pose til deg. Nå er det bare å samle hva du finner og fly opp til hullet der.
Så fløy Styrk sin vei.
- Dette var ikke lett, sa M til seg selv. – Men det er vel ikke annet å gjøre enn å sette det ene benet foran det andre og se om jeg finner noe som er spiselig. Kanskje jeg skal rope? Er det noen som vil fly her i nærheten?
Ingen svarte, men det var mange småkryp som krøp av gårde så fort de kunne.
- Kan hende Markus Meitemark har lyst på en flytur? Jeg ser han prøver å stikke unna, men han har ikke forsvunnet ned i jorda ennå.
M skyndte seg bort til Markus og trakk ham i halen.
- Vent, ropte hun. – Nå har du sjansen til å bli med ut for å fly. Jeg har fått vinger, og jeg er sikker på at du aldri har fløyet før.
- Ikke vil jeg det heller, sa Markus. – Hadde det vært meningen at jeg skulle fly, hadde jeg hatt vinger. Jeg har aldri sett noen meitemarker som kan fly.
- Du kan jo være den første. Det må da være kjedelig å krype på bakken hele tiden.
- Jeg hørte nok at du snakket med Styrk Stær, den sniken. Tror du virkelig at jeg vi bli spist opp av den bråkete ungeskokken oppe i fuglekassa? Da får du tro om igjen. Dessuten vet jeg at stærunger ikke liker meitemark. Der kommer forresten Styrk flygende med nebbet fullt. Og det er ikke meitemark han har med.
Styrk Stær landet ved siden av M.
- Hvordan går det? Har du funnet noe spiselig?
- Dette går ikke, sa M. – Da jeg spurte om det var noen som ville fly, forsvant alle sammen så fort de kunne. Nei, jeg tror heller jeg vil legge meg.
Dermed slo hun med vingene og fløy inn på soverommet. Der hadde noen lukket vinduet slik at hun fløy inn i glassruten med et smell. Dermed våknet hun og oppdaget at hun bare hadde drømt.
Smill, smell, smute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar