679. Historien om Sofie Softis
- Har du hørt om istiden, spurte fru Fantasia og slo seg ned oppe ved hodeputen.
- Ja, det var da det var veldig kaldt hele tiden og det lå en stor isbre over nesten hele Norge. Men det er lenge siden.
- Det var først da det ble varmere i været at folk begynte å savne kulda, sa feen. - Når det ble varmt om sommeren, var det noen som begynte å lage iskrem. Senere laget de softis som ikke var så kald som vanlig iskrem.
- Jeg har med her Sofie Softis i tilfelle du har lyst på en smakebit, sa feen.
- Nei, jeg har nettopp pusset tennene mine, så jeg tror heller jeg vil snakke med henne. Bare hun ikke smelter.
- Det går greit, sa Sofie Softis. – Jeg har mye kald luft inni meg, så det tar litt tid før jeg begynner å renne. Nesten halvparten av meg er luft, vet du.
- Nei, det visste jeg ikke, sa M. – Det er jo juks! Luft er helt gratis! Nå jeg får en liter softis, så er det en halv liter luft?
- Ja, slik er det, svarte Sofie. – Noen sier at det var Margaret Thatcher som var britisk statsminister for mange år siden, som var med på å finne ut hvordan man skulle lage softis. Om det er helt sant, vet jeg ikke, for det er jo så lenge siden. Litt før 1950, tror jeg. Men folk sier så mye.
- Halvparten luft, sa du?
- Ja, det er derfor jeg smaker så godt. Nå det er mange som smatter når de spiser, er det fordi de slipper luft inn i munnen for at maten skal smake bedre. Det er derfor det er kullsyre i brus også. Bare tenk på hvordan brus uten kullsyre smaker; den smaker nesten ingen ting.
- Det har jeg ikke tenkt på, svarte M.
- Men så er du ikke gammel heller. Du kan ikke vente at du skal vite alt. Det gjør ikke jeg heller selv om jeg vet litt mer enn de fleste om iskrem. Hvis du vil vite mer, gjelder det å så tankefrø.
- Går det an? Å så tankefrø?
- Ja, det er den enkleste ting i verden. Du tenker bare en tanke og så venter du litt. Snart kommer det flere tanker fra den første tanken. Det er nå det gjelder å holde styr på tingene slik at tankene ikke roter seg inn i hverandre og det bare blir surr. Når man er kald slik som jeg, er det lettere å ha kontroll.
- Men nå synes jeg du begynner å renne litt, sa M. – Kanskje jeg skal hjelpe deg litt?
- Ja, vil du det? Jeg liker ikke å søle.
- Da slikker jeg litt rundt kanten her nede. Mmm, det smakte godt!
- Ja, det er all den jukseluften du snakket om. Det er den som gjør smaken. Nei, nå begynner jeg virkelig å renne. Du må nok bare spise meg opp så fort du kan. Du får heller pusse tennene en gang til etterpå.
Spis, spas, spute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar