Lorås – ”her ser eg fagre fjord og bygdir”

skrev A.O Vinje i 1860 om Inderøy i Nord-Trøndelag. Forleden satt jeg på Lorås, et flysted du finner i Loggboka. Sola skinte fra en blå himmel. Intens duft av den lokale floraen ble dratt oppover av en svak bris, litt for svak til at jeg kom ut. Det ble snubling nedover med skjermen over hodet før jeg ble liggende i gresset med grønne knær. Neste forsøk kom ikke så langt, rakk ikke å snu meg rundt før jeg snublet mens jeg gikk baklengs.

Flystedet er lett å finne – det står et solid trebord med benker på venstre side av veien. Man bør unngå å lande i åkeren nedenfor.

Jeg forsøkte en baklengsstart. Skjermen kom opp, men med løpingen gikk det ikke helt som det skulle. Gresset var langt, og det ble snubling nedover den slakke skråningen.

Jeg satte meg heller ned og beundret utsikten Vinje kommenterte for over 150 år siden.

”Kvasskampen/Frodestupet”

10 minutters gange rett ovenfor rampa på Frya finner du dette stedet, en flott, naturlig PG-start. Dette er en stupstart som nok er krevende under kraftige forhold, Været var ikke helt samarbeidsvillig, men tre piloter fløy. Selv fløy jeg ikke. Verdt å nevne er at daglig leder på Rikssenteret bar paraglideren min både opp og ned. Snakk om service!

”Ingen flyging fra Salknappen i kveld”

Mye vind på dagen gjorde at vi drøyet med å kjøre opp på fjellet. Da vi omsider bestemte oss, var det nesten litt lite vind. Dessuten var den for mye fra venstre. Regnbyger gikk på Vågåvannet og i Finndalen, og det var fare for mye vind og trakteffekt ved Rikssenteret.

Vi dro derfor ned igjen, men fikk med oss en våt Wills Wing Fusion som hadde tilbrakt altfor mange dager ved EN GRÅ STEIN MED MOSE PÅ. Det er mulig vingen har tilhørt Mac Gyver, men det vites ikke sikkert. Om noen vet hvem eieren er, så fortell ham at vingen nå står og tørker i garasjen på senteret.

Langt inn i tåkeheimen

NM i hanggliding er dominert av notoriske optimister selv om de ikke er lette å få øye på i tåkehavet på Salknappen i Vågå.