”Fin flytur i rolig luft”

Starten gikk greit på første forsøk. Tok en runde til Soengsang og tilbake. Det var så godt som vindstille på landingen. Kuttet motoren litt før landing, gled inn med full fart og konsentrerte meg om å steile ut vingen. Armene mine burde nok vært en del centimeter lengre. Neste gang får jeg kompensere for det ved å ta grep over bremsehåndtakene. Landingen var grei nok, men den kunne vært litt mykere.

"Skjermhåndtering på en søvnig dag"

Vinden roet seg ned betydelig sent på ettermiddagen, og jeg fant frem den gamle Adventureskjermen. Hadde to fine opptrekk og sprang over hele idrettsplassen. Så ble det kvelden. Selv om jeg var søvnig, husket jeg å gjøre som på den plakaten på et hotell i Bangkok (se bildet) som jeg MÅTTE ta et bilde av.

”Et tankekors, en tankehalvmåne, et tankebønnehjul eller hva man skal si her hvor buddhismen er rådende tro?”

Her hvor jeg bor (der hvor pepper’n gror), er det ingen offentlig renovasjon, altså ingen renovasjonsavgift. I dag kom det en mann (se bildet) innom med en håndkjerre og hentet plastavfall, tomflasker, metallavfall og annet avfall som kan resirkuleres. Han fyller opp en pickup. For søppelet betaler han omtrent 500 baht; I Soengsang (det nærmeste tettstedet) selger han lasset for 3.000 baht.

Mens man i Norge må betale i dyre dommer for å bli kvitt avfallet (som vel har en verdi også i Norge?), FIKK VI HER 100 BAHT (snautt 20 kroner) av han som tok med seg avfallet (eller verdiene).

Skjønne det den som kan? Her er søppelet en ressurs for meg som produser det, mens i Norge må jeg betale for å bli kvitt det.

Ellers lurte jeg på en paramo tortur (den trykkfeilsdjevelen!) nå på ettermiddagen, men jeg ser at det er noen ettermiddagsbyger som trykker på. Så det får kan hende være til i morgen. Ellers så er det faktkisk nesten tortur å bære rundt på 40 kg motor. Skal jeg i tillegg stå og vente på at vinden står lagelig inn, utvikler jeg flaskeskuldre (har sjekket det i speilet etterpå…). Det ser ikke pent ut, nei!

”Solid bakkekontakt i dag"

Dog ikke så nær bakken som denne karen. Overskyet vær og passe med vind ga muligheter til å dra skjerm. Jeg tok frem den gamle Advance-vingen og trente baklengsstarter. Begynner å få draget på å kontrollere høyre og venstre side med en hånd ved å holde brems og D-riser i venstre hånd.

”The Mad Scientist Syndrome and the Big Pharma Mafia?”

Denne kommentaren er sakset fra The Guardian, en seriøs britisk avis.
http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2010/jan/14/swine-flu-elusive-as-wmd

Swine flu was as elusive as WMD. The real threat is mad scientist syndrome
Remember the warnings of 65,000 dead? Health chiefs should admit they were wrong – yet again – about a global pandemic
• Comments (606)
• Buzz up!
• Digg it
•
•
o Simon Jenkins
o guardian.co.uk, Thursday 14 January 2010 20.30 GMT
o Article history
Let me recap. Six months ago I reviewed the latest bit of terrorism to emerge from the government's Cobra bunker, courtesy of Alan Johnson, home secretary. Swine flu was allegedly ravaging the nation. The BBC was intoning nightly statistics on what "could" happen as "the deadly virus" took hold. The chief medical officer, Sir Liam Donaldson, bandied about any figure that came into his head, settling on "65,000 could die", peaking at 350 corpses a day.
Donaldson knew exactly what would happen. The media went berserk. The World Health Organisation declared a "six-level alert" so as to "prepare the world for an imminent attack". The happy-go-lucky virologist, John Oxford, said half the population could be infected, and that his lowest estimate was 6,000 dead.
The "Andromeda strain" was stalking the earth, and its first victims were clearly scientists. Drugs were frantically stockpiled and key workers identified as vital to be saved for humanity's future. Cobra alerted the army. Morgues were told to stand ready. The Green party blamed intensive pig farming. The Guardian listed "the top 10 plague books".
If anyone dared question this drivel, they were dismissed by Donaldson as "extremists". When people started reporting swine flu to be even milder than ordinary flu, he accused them of complacency and told them to "wait for next winter". He was already buying 32m masks and spending more than £1bn on Tamiflu and vaccines. Surgeries refused entry to those with flu symptoms, referring them to a government "hotline" where prescription drugs were ordered to be made available without examination or doctor's note. Who knows how many died of undiagnosed illness as a result? Lines were instantly jammed. It was pure, systematic government-induced panic – in which I accept that the media played its joyful part.
This week the authorities admitted that, far from a winter upturn in swine flu, there has been a slump. From 100,000 a week at the peak, there were just 12,000 last week. After the coldest winter for decades, when deaths might be expected to rise, the rate is below that of seasonal flu. In the UK, 360 people have died under its influence, most with prior "non-flu" conditions. Swine flu is not nice – I have had it – but bears no relation to the government hysteria.
I accept that anyone can make a mistake, and authority has some duty to err on the side of caution. As Alastair Campbell implied on Tuesday, Iraq might have had weapons of mass destruction, so Blair was right to go to war just in case. But it is reasonable to ask, as the Chilcot inquiry is doing, why precaution on such a colossal and potentially destructive scale was justified when those who questioned the need for it have since been proved right. Is anyone asking about flu?
Swine flu is not the first time we have suffered this nonsense. I have a stack of predictions by senior scientists on BSE/CJD in 1995. It would "lead to 136,000 deaths" – a spurious exactitude used to convey plausibility – and "could infect up to 10 million Britons". This led to an obscene £5bn campaign of cattle destruction and compensation. When the prediction proved wildly wrong, the government excused itself with a classic Rumsfeld-ism: "The absence of evidence is not the evidence of absence."
This was followed by Sars 2003, a "panic gripping the world". The World Health Organisation declared that "One in four Britons could die". The medical doom-monger, Dr Patrick Dixon, said that Sars had "a 25% chance of killing tens of millions", whatever that meant. The madcap Tory health spokesman, Liam Fox, demanded the arrest and quarantining of all recent travellers from Asia, including 30,000 Asian students.
In the event, some 800 people died with Sars worldwide, against 21,000 who died in Britain in the seasonal flu epidemic of 1999/2000.
Undaunted, within a year the same alarmists were at work on avian flu. With now habitual hyperbole, Donaldson predicted 50,000 deaths, with "an upper limit", graciously conceded, of 750,000. When one dead swan slumped on a beach in Scotland, BBC reporters went crazy as inspectors stumbled through the seaweed, clad in anti-nuclear armour. Within a year the horror had passed. The global mortality was put at 262, with not one death in Britain. Another fiasco was brushed under the carpet.
The Blair government, and now Brown's, have proved adept at using scare politics to divert attention from other troubles. During foot-and-mouth Blair was quick to don a yellow jumpsuit for photographers and intone as if he alone stood between an illness (that is in fact harmless to humans) and armageddon. This time the swine flu coincided with two other "mystery diseases", MRSA and C-difficile, which killed 10,000 Britons in 2007 alone. But those deaths lay squarely at the doors of unclean NHS hospitals. Hence there were no scary stories or predictions about them from Donaldson.
Donaldson and his eager virologists will doubtless stick loyally to their predictions since it is "too early to be complacent". His allies at the BBC did their bit on Wednesday with a Horizon programme that turned a serious study of virology into grotesque scaremongering, with solemn music and voices crying, "there's no escape", "this could take a devilish turn", and "we don't even know how many viruses there are!" Children writhed in agony from smallpox.
Mad scientist syndrome is rampant. Had these scares been disseminated by a private firm, a local authority or a newspaper (as was anti-MMR), they would be damned from on high with demands that heads roll. As it is, the government's Scientific Advisory Group for Emergencies sails gaily on, still graced by the presence of Sir Roy Anderson, who happens also to draw a six-figure salary as a non-executive director of GlaxoSmithKline, which made hundreds of millions from the government's panic. Anderson, and GSK, vigorously deny any conflict of interest.
The Council of Europe's head of health, Wolfgang Wodarg, is one of the few who have dared blow the whistle on the links between "Big Pharma" and national and supranational agencies. He this week persuaded the council to stage a debate on the "enormous gains" made by GSK and others from the swine flu pandemic. He seeks details of relations between the companies and the WHO, given that stockpile contracts kick in the moment that organisation uses the word "pandemic". It did so for the first time last year, with reckless alacrity.
I am not aware of the WHO or the General Medical Council or any of the medical colleges investigating these matters, or any check on conflicts of interest of government doctors who work for drugs companies. I am not aware of any Whitehall or Commons committee, any National Audit Office or competition inquiry into the supply of these drugs. All I know is that a huge amount of health money, time and effort was last year diverted from possibly critical therapies into what looked from the start to be yet more terror virology.
This is why people are ever more sceptical of scientists. Why should they believe what "experts" say when they can be so wrong and with such impunity? Weapons of mass destruction, lethal viruses, nuclear radiation, global warming … why should we believe a word of it? And it is a short step from don't believe to don't care.

”To bomstarter i ettermiddag”

var nok til at jeg var fornøyd. Og svett. Og sliten. – Det var litt mye vind, muligens akkurat nok til en baklengsstart, men siden vinden vanligvis dabber av når sola er på full fart ned mot horisonten, valgte jeg forlengs. Første starten hadde gått greit om jeg ikke hadde slakket av på gassen for å kontrollere vingen. Resultat motorkutt. Andre starten ble litt slalåmløping inntil jeg så at jeg hadde kurs rett mot et fotballmål. Et trykk på stoppknappen sørget for at vingen delvis la seg over målet. Umulig å forstå hvordan linene har en tendens til å gå i floke dersom det skjer noe uventet. Fisketurer med nylonsnøre og backlash dukker plutselig opp mens jeg forsøker å få orden på flokene. Og plutselig duppet sola ned under trærne. I morgen ettermiddag blir det muligens flyging i Khorat.

”Fatal paramotor accident in Lake Had Chomtawan in Thailand”

Last Saturday there was a fatal paramotor accident in the big lake shown on this photo. Two pilots were flying in connection with a Children’s Day arrangement on the beach some 5 kilometers away from here. I do not know what happened, but I guess the pilot who lost his life wanted to ”show off”, and then crashed in the water. The canopy was seen floating in the lake, but the boat which went out with people to help was too slow, and the pilot did not survive. The other pilot had a close encounter with a tree while showing of, but he was not injured.

Something to think about for paramotor pilots who like action close to the ground?

”Så på meteorogrammet, kontrollerte kjølevæsken på motoren,”

satte opp vindpølse, toppet opp tanken, bar motoren ut på idrettsplassen. Så inn for å hente skjermen. Da jeg hadde alt på plass, var vinden noe for sterk. Dessuten stod den på tvers av plassen og kom over noen 10 meter høye trær. Turbulensen fra trærne ville jeg møte under avgang. Derfor satte jeg meg ned og dyrket tvilen: Skal, skal ikke, skal, skal ikke.

Det ble skal ikke. En svett opplevelse ble det uansett. Og en velfortjent dusj. Bedre lykke en annen dag!

”2108 meter”

er min høyderekord med PPG. Hadde tenkt å gå over 3000 meter, eller iallfall over Galdhøpiggen, men det ble litt for kaldt der oppe. Må nok ha på mer klær i tilfelle jeg skal forsøke en gang til. Begynte nesten å hakke tenner i takt med motoren på tomgang mens jeg seilte nedover.

”PPG-tur både i går og i dag morges”

Jeg har plundret litt med startingen med den nye paraglideren. Det henger sikkert sammen med at jeg hadde lagt meg til noen uvaner. Nå regner jeg med som ganske sikkert at problemene skyldes at jeg ikke har gitt jevn gass før takeoff. Jeg har slakket litt på gassen med det resultatet at motoren stoppet idet jeg igjen ga full gass. Noen medpiloter i Khorat viste meg hvordan det skulle gjøres. Starten i går var perfekt, men i dag ble det nytt motorkutt da jeg gjentok samme feilen. Med jevn gass på andre forsøk var det null problem. Siden det var morgen og igjen var blitt ”kaldt” (alt er relativt, men det var faktisk bare litt over 20 varme), tok jeg på meg vindjakke. Da ble det behagelig sommertemperatur oppe i 900 meter. Turen i dag gikk til Soengsang og tilbake. Ny rissesong er på vei der det er mulighet for kunstvanning via kanalnettet fra en del innsjøer i omegnen. Fin tur i antydning til småtermikk når klokka begynte å nærme seg 9 på morgenen.

”Khao Ko i Phetchabun”

var et flysted jeg ville prøve i nyttårshelgen. Jeg kjente flere piloter som hadde tenkt å dra dit, men når det kom til stykke, så ble de hjemme. På forhånd hadde jeg forestilt meg høye fjell (fjellene i området går opp til over 1.800 meter), en frittliggende start på en av de høye toppene og kan hende 1.000 meter (minst) ned til landing. Området kalles for ”Switzerland noi” eller Lille Sveits, og det måtte jo ha en grunn? Bilveien opp i fjellområdet var smal og svingete.

Underveis kontaktet vi lokale piloter, og på den måten fant vi frem. Starten lå på omtrent 980 meter over havet, men ned til den nederste landingen nede ved sjøen var det neppe mer enn 200 meter.

Utpå ettermiddagen frisknet termikken til, og flyforholdene utviklet seg til termisk hang. Litt for heftig for mine startferdigheter. I tillegg var det biltrafikk på veien hvor vingene ble lagt ut. Mange folk gikk omkring på starten. Jeg safet og pakket ikke ut vingen en gang. IGJEN! Av og til, og denne gangen var ikke noe unntak, lurer jeg på om jeg er FOR forsiktig. Men den gode flyfølelsen var helt fraværende enda jeg drev intens sjelegransking for å finne den. At de 4 erfarne og dyktige pilotene hadde noen bomstarter som ikke var helt gode (de havnet noen meter ned i skråningen), gjorde meg etter hvert sikker på at det er viktig å ha en god magefølelse før start. Hvorfor presse på når det kommer nye flydager?

Hundre meter lenger ned var det imidlertid en veldig fin start hvor det var mulig å henge. En pilot landet der to ganger mens jeg var nede for å sjekke om det var mulig (for meg) å lande der. Det var noe trangt på grunn av et par luftstrekk. Skulle jeg fly der, måtte jeg lande lenger ned hvor det var mer åpent. En pilot landet der tidligere på dagen – han kom inn i svak medvind, tok en helikopterlanding og noen liner i skjermen hektet i en stolpe (bilde med skjermen på bakken nede i venstre hjørne).

Jeg skulle nok fløyet den kvelden, men hadde ikke rukket mer enn å hente skjermen, pakke den ut før det mørknet og så fly noen få minutter. Neste ettermiddag derimot….

Neste ettermiddag satte jeg meg godt til rette der nede og ventet på at termikken skulle stå jevnt inn. Så ble det plutselig bakvind. Etter å ha blundet en times tid var det fremdeles bakvind, og dagen ble ”kansellert”.


Free Counters

”Mmmm! Årets siste jordbær”

Mens kuldegradene mange steder i Norge må telles både på fingre og tær, snek jeg til meg tre røde, aromatiske jordbær nå noen dager før 2009 går over i 2010. Alle gode ting er tre, og det stemte virkelig i morges. Utover i januar blir det mer jordbær.

"Nye startforsøk lørdag ettermiddag"

Jeg hadde fire fine startforsøk (forlengs) i lett motvind. Vingen (min nye Advance Epsilon 5) kom greit opp. Av en eller annen grunn ble motoren kvalt da jeg startet å løpe og lente meg forover. Mulig jeg kom borti stopp-knappen. Siste gangen så jeg på den knappen hele tiden, og jeg kunne ikke se at jeg var nær den med A-riser eller liner.

Merkelig! Kan det være at tanken var for full og at det under start når jeg tilter motoren idet jeg begynner å løpe, blir trykkforskjeller i bensintanken som gjør at bensintilførselen til forgasseren blir ujevn?

Jeg får prøve neste gang når jeg varmkjører motoren å tilte den slik jeg gjør under igangløping. Når jeg tenekr meg om, har faktisk motoren hatt en tendens til å fuske/stoppe når jeg reiser meg opp med motoren i gang; da lener jeg meg jo veldig forover og motoren blir tiltet kraftig.

”Dagens hypotese”

Eller mer presist morgenens hypotese (”usikker teori, forhåndsforestilling som ikke er undersøkt nærmere”) var at vinden ville stå ”rett inn” og det ville bli startbart på idrettsplassen rett utenfor.

Opp med vindpølsa. Så stod jeg der og stirret til jeg ble stiv i nakken. Pølsa bare hang og slang. Hit og dit. Alle veier. Hvorfor i huleste kunne ikke tøyfilla der oppe gjøre som jeg hadde bestemt. Hypotesen min var jo egentlig ment som et postulat (”læresetning som ikke kan bevises, men som likevel må forutsettes”). Det måtte da vinden kunne forstå?

Det at vinden ville komme til å stå inn, var ikke bare en løs teori (”antakelse som skal beskrive el. forklare (årsakene til) et visst forhold t-en om klimaforandringer”). At den ville stå inn en eller annen gang i løpet av dagen, var et faktum (”kjensgjerning”). Bare jeg ventet lenge nok, ville jeg få rett.

Minuttene sneglet seg av gårde. Nei – det var feil valg av ord. En snegle var som et hurtigtog i forhold til farten på sekundviseren.

Klimaforandringer? Kanskje hvis jeg ventet lenge nok, ville det skje noe dramatisk. Hva var det de holdt på med i København for en tid siden? Bra DE avsluttet det møtet i tide. Hadde de ventet lenge nok og diskutert i det vide og brede slik politikere ofte gjør når de skal markere reviret (”område, distrikt, særlig jaktdistrikt; område som et dyr (”levende skapning med sanse- og bevegelsesevne (med unntak av mennesker) som ernærer seg av organiske stoffer”) el. en gruppe dyr oppfatter som sitt eget og forsvarer”) sitt, måtte de nok få utdelt dykkerutstyr og undervannsmikrofoner.

DER KLUSSET DET SEG TIL FOR MEG!! Her forsøker jeg å diskutere ting på en seriøs måte, og så forteller bokmålsordboka på nettet meg at mennesket ikke er et dyr! Nei, den går jeg ikke på. Hører ikke mennesket til pattedyrene? Jeg har da granngivelig vært på stranda i det siste og sett hva som henger og slenger over bikinitrusa. Nytt forsøk i ordboka: Pattedyr (”dyr som tilhører høyeste klasse blant virveldyra og føder unger som det gir die, Mammalia”). Hører ikke vi til der, så vet sannelig ikke jeg. Jeg MÅ slå opp på menneske (”den høyest utviklede og tallrikeste arten av pattedyr”)

Da er sirkelen sluttet. Bokmålsordboka biter seg selv i halen! Og motsier seg selv. Jeg står her, venter på vinden som skal stå inn og biter meg selv i halen. Fordundre meg tror jeg ikke det er det samme klimapolitikerne fra København (iallfall de som er bosatt i Europa) gjør akkurat nå når de hakker tenner i vinterkulda og snøen laver ned.

Men venter de/vi lenge nok, får de/vi bestandig rett.

Fortsatt god jul. Enten vi hakker tenner eller tørker svetten i pannen under en brennende tropesol.

”Morgeninversjon”

Tidlig om morgenen sjekket jeg forholdene for å se om det var mulig å starte fra idrettsplassen. Ved 6-tiden steg røyken fra brenning av sukkerrør rett til værs inntil den kom opp til inversjonen og vinden som bøyde røyksøylen. Selv ved 9-tiden var det ganske vindstille på bakkenivå. Altså ingen PPG-tur på morgenen.

"Opp med vindpølsa og venting"

på startvind ble dagens fasit. I det tidsrommet det var aktuelt å starte med PPG, var det akkurat litt for lite vind til baklengsstart og litt for mye vind til forlengsstart. I tillegg var det noe for termisk for min smak. Så den turen får jeg ta en annen dag. Har veldig lyst til å dra opp til 3.000 meter for å sjekke utsikten (og temperaturen) der oppe.

”Fin flytur på ettermiddagen i dag”

Meteorogrammet virket lovende i dag. En del mer vind enn den siste uken. Jeg startet fra idrettsplassen. Vindretningen gjorde at jeg måtte starte omtrent på tvers, men det var så pass med vind at det ville gå greit å komme opp. Vingen kom fint opp på første forsøk, vandret litt sideveis og ble nesten ”slapp” da vinden dabbet av litt. Men opp gikk det. Temperaturen på bakken lå mellom 25 og 30 grader. Likevel ble det nesten litt kjølig med 10 sekundmeter ”motvind” hele tiden. Sikkert lurt å ha på en vindjakke. Men temperaturen her kan jo ikke sammenlignes med 10-40 minus i Norge som det er for tiden. Røyken fra rishalmbrenning og brenning av sukkerørmarkene var en fin vindmarkør. Nyvingen er grei å fly. Med gasspådrag slik at man holder høyden, er ikke torque-effekten veldig merkbar. Med godt gasspådrag drar motoren godt til høyre, men det blir vel en vane å korrigere.. Jeg stoppet på omtrent 900 meter mot Soengsang. Det var lett duving i termikken, men ikke så mye at det var nødvendig å korrigere. Det var bare å huske med. Jeg fløy bort til en kjenning, men tror ikke jeg så ham. Men så flyr jeg heller ikke lavt. Hadde vel 250 meter over bakken der borte.

Vel tilbake fra Soengsang tok jeg en runde utenfor Suntisuk. Vel 100 meter over bakken utenfor og på siden av landsbyen. Masse landinger der i tilfelle motoren skulle finne på å stoppe eller jeg av en eller annen grunn måtte ned. – Deretter en svipp mot Nong Yai for å se på noen jorder.

Til slutt noen landingslegg ved Suntisuk og så ned på idrettsplassen hvor jeg startet. Greit å starte og lande rett utenfor døra.

"Tydeligere definerte bølgeskyer ved 10.30-tiden i dag"

Jeg MÅTTE ta et par nye bilder. Virkelig sjelden jeg ser slike bølgeskyer. Lave var de også.Jeg tipper mellom 300 og 500 meter opp. Sannsynligvis forsvinner de når sola får mer tak, akkurat som i går.

Høydevinden er noe sterkere i dag, men neppe mer enn noe over 10 knop fra østnordøst. I dag er det lørdag og skolefri, så jeg satser på å forsøke å fly en tur fra idrettsplassen i ettermiddag. Om det klaffer med vind. For tiden går det en del dust devils rundt omkring midt på dagen. Et flott syn når de trekker opp svart aske fra der hvor de har brent sukkerrør i forbindelse med høstingen.

”Bølgeskyer om morgenen”

Tidlig om morgenen var det rimelig tett skydekke (tåkeskyer). Så begynte de å løse seg opp. Iukke på den vanlige måten at de bare forsvant. På grunn av høydevinden som trolig beveget seg i en svak bølgebevegelse, løste de seg opp og ble til BØLGESKYER. Helt tydelig skilte 6-7 langstrakte (de strakk seg fra horisonten på begge sider, både i SV og NØ) bølgeskyer seg ut før sola tro til og alt løste seg opp.

Fenomenet var så spektakulært at jeg MÅTTE ta noen bilder.

Så får vi se om det kan bli flyging fra idrettsplassen til helgen. Av hensyn til skolen som ligger like ved, kan jeg ikke starte herfra før ved 17-tiden om ettermiddagen.

”You’ll find it on the Internet! A pandemic hoax.”

When I go on the Internet I usually find what I want. Whatever it is. Sometimes I wonder if it due to the fact (!!!) that I’m especially clever (but I know that’s far away from the truth).

No, the reason is evident and easy to grasp for any nitwit. You find EVERYTHING on the Internet! Whatever you want! The Internet is kind of a huge shopping mall for curious and naive minds.

I like to compare the Internet to a complicated, intertwined system of roads. Before, in the Stone Age or around that time, when you where going to a destination you just went there. No big thing. But now things are different. Inside the maze of roads on the net you seldomly reach your destination. On your way you very often forget why you started. You get lost and end up in a totally different place.

Just now quite a lot of prominent (?) people has met in Copenhagen. I have grasped that much that there is something about global warming. The culprit is the greenhouse gases (carbon dioxide, methane etc.). Simpleminded as I am, I would think that the the real culprit is that we are too clever reproducing. We are too many people on this earth. Why is this no big issue in the debate about global warming? Surely I will find something about this on the net (if I want to, and use some time searching).

But I won’t waste too much time on this because I know I will find what I look for. Today I read on the net that the famous (or infamous) ”hockey model” about temperature change during the last 1000 years had been ”fixed”. The temperature decrease of some of the last decades in the 20th century had been omitted because the did not suit the model. I do not know what to believe or not, but find it conspicuous that this is mentioned in the beginning of the final week of the conference in Copenhagen.

Another thing is that we live in a period of successive ice ages. Someone says there has been at leat 20 during the last two million years. The last one came to an end about 9000 years ago. Shortly after this there maybe was a spell of warm climate which made all the glaciers in Norway og away (see the Norwegian version of Wikipedia).

It is also a fact (according to climate scientists) that every new ice age started with a spell of warm climate followed by an increase in the CO2 level. The difference now, they say, is that now the CO2 level rises first, and this will probably be followed by a temperature increase.

I will not conclude that a new human induced ice age is imminent. But this could truly be a possibility. Although the mechanisms starting major climate changes are many and complicated, they can be as easy as this scenario: GLOBAL HEATING CAUSES INCREASED PRECIPITATION (RAIN AND SNOW). THE RIVERS OF NORTH AMERICA AND RUSSIA/SIBERIA WILL CARRY MORE FRESH WATER INTO THE NORTHERN SEAS. THE SALINITY IN ARCTIC WATERS WILL DECREASE AND AN INCREASING PART OF THE ARCTIC SEA WILL BE COVERED BY ICE. THE GLACIER ON GREENLAND WILL GROW DUE TO MORE SNOWFALL. THE NORTHERN PARTS OF THE CONTINENTS WILL BE COVERED BY SNOW (AND ICE) FOR A LONGER PERIOD. THE ANTARCTIC CONTINENT WILL EXPERIENCE INCREASED SNOWFALLS, AND THE GLACIERS HERE WILL GROW. A NEW ICE AGE HAS STARTED.

I think if the increase of CO2 comes after or before the rise in temperature is no big deal. I think it is irrelevant. The important thing is that a rise in temperature will automatically lead to increased precipitation. The crucial thing is if that precipitation comes as rain or snow. More snow on the Antarctic continent will lead to accumulation of ice.

Still I have an open mind concerning global heating or global cooling. But I worry when there is consensus, and many facts are still lacking. We are humans, and for some reason we like to move in herds. We do not like to think too much. In fact the name of our species (homo sapiens sapiens) is misleading, I think.

Evidence of the lack of the ability of reasoning are communist Sovjet Union, nazi Germany, communist China, islamic suicide bombers, the ongoing war against terrorism (where even Norway plays a small part), and now the ”war” against global warming.

In the headline I mention ”A pandemic hoax”. Concerning the ongoing swine flue (which now has caused about 10.000 deaths compared to on an average 500.000!!! deaths from the annual flues). I still wonder why it is not officially mentioned that THERE WOULD NOT HAVE BEEN A PANDEMIC IF THE PANDEMIC DEFINITION HAD NOT BEEN CHANGED IN MAY 2009? (See http://no.wikipedia.org/wiki/Svineinfluensa)

No, I do definitely not believe in homo sapiens sapiens’ abilities of reasoning.

This was a report from the outback, from ”lang khao – behind the mountain” or ”ban nok – where the birds live” in Thai, or from ”der pepper’n gror” in Norwegian.

”Moro med motor?"

Tjaa… - Etter den fine flyturen forleden med en svipp opp i over 1.500 meter for å få norsk sommertemperatur!! Gjorde jeg et nytt forsøk i dag. Jeg VISSTE jo at det ikke var så mye kraft på startbatteriet, men jeg ville sjekke om det gikk uten ny lading. Det gjorde det ikke.

Varmkjøringen av motoren gikk greit etter at jeg hadde startet den med å slå på propellen . Jeg regnet med at mororen nå var så varm at det skulle gå greit å starte selv med lite batteri. Det gikk ikke. Av med alt. Batteriet var nå tomt. Måtte slå på propellen. Etter gjentatte forsøk uten å ha hellet med meg, forsøkte jeg en forlengsstart for å se om jeg kunne få opp skjeermen i lite vind med drøyt 40 kg motor på ryggen. Det gikk så vidt selv om det var lite hjelp i vinden; den hjalp bare til med at vingen kom skjevt opp (se de tre bildene).

Det var det. Bedre lykke neste gang!

”Varmluftballonger om kvelden i Khorat”

var et fint syn. Men det var mye styr for å få dem i luften. Først rulle ut ballongen og brette den ut til siden. Så var det i gang med vifter for å få den fylt med luft slik at gassbrennerne kunne kjøres mens ballongen lå på bakken. Deretter kjøring av gassbrennerne i små intervaller til ballongen reiste seg. Det tok sin tid, ja. Men det var jo et fint syn når gassbrennerne ble kjørt i nattemørket og ballongen lettet noen meter.

”Mer paramotor i Khorat”

Ingen flyging på meg i dag, men det ble en del groundhandling med nyvingen. Det var for lite vind til å kunne ta baklengsstart. Jeg fikk vingen greit opp, men vinden skiftet så pass på styrke at det ikke var mulig å holde den oppe. Mens andre brakk propeller og småkræsjet litt i starten, slappet jeg av i hengekøye i skyggen. Behageligere det. Prøvde også å springe litt med hangglider på flatmark.

”Stort paramotorstevne i Khorat”

I dag og de nærmeste dagene er det et stort paramotortreff i Khorat. Jeg kom innom ved 17-tiden, og da var det for sent til å fly. Men det var så mye folk der at jeg nesten ble nervøs av bare det. Det må ha vært mange tusen tilskuere inne på området. I tillegg var det salgsboder hvor de solgte alt mulig rart.

Mange kjenninger fra flere provinser i området her. Jeg legger ved noen oversiktsbilder og noen bilder fra flygingen.

”Den logiske sandkassen – politikernes lekegrind”

Sier jeg ”hest”, vet du hva jeg mener ganske presist. Det samme gjelder andre begreper med rimelig presise avgrensninger som ”båt”, ”kristentro”, ”morgensol”, ”vakuum”, osv, osv.

Ganske annerledes er det med mange av de begrepene som drysser ut av politikermunn. Under dekke av logisk stringens og fornuft er det ofte politisk demagogi som rår.

Under dekke av det demagogiske begrepet ”fremskritt” har et parti som for ikke lenge siden befant seg helt på sidelinjen, vunnet frem. Hva slags fremskritt er det dette partiet står for.

I Norge har vi en rekke departmenter. Se listen nedenfor. Departementene arbeider med sak og burde således ha klare og entydige navn som viste hva de arbeidet med. Noen departementer har dessverre demagogiske benevninger som klart forteller om målene de arbeider mot. Et navn er så klart bare et navn, men navnene er neppe tilfeldige. Navnene uttrykker en sannhet som ikke ER en sannhet. Navnene uttrykker et ØNSKE om å være en sannhet.

1. Arbeids- og inkluderingsdepartementet
2. Barne- og likestillingsdepartementet
3. Finansdepartementet
4. Fiskeri- og kystdepartementet
5. Fornyings- og administrasjonsdepartementet
6. Forsvarsdepartementet
7. Helse- og omsorgsdepartementet
8. Justis- og politidepartementet
9. Kommunal- og regionaldepartementet
10. Kultur- og kirkedepartementet
11. Kunnskapsdepartementet
12. Landbruks- og matdepartementet
13. Miljøverndepartementet
14. Nærings- og handelsdepartementet
15. Olje- og energidepartementet
16. Samferdselsdepartementet
17. Utenriksdepartementet

Finansdepartementet er greit. Der arbeider de med finanssaker, for å si det enkelt. Arbeids- og INKLUDERINGSdepartementet får derimot terningkast 6 i demagogi. Barne- og LIKESTILLINGSdepartementet er ikke langt unna. Det samme gjelder for KUNNSKAPSdepartementet. FORNYINGS- og administrasjonsdepartementet og Helse- og OMSORGSdepartementet får muligens bare 4 eller 5.

For å illustrere hva jeg mener, døper jeg om noen departementer. Justis- og politidepartementet blir til RETTFERDIGHETSdepartementet. Når det gjelder Kultur- og kirkedepartementet, fjerner jeg kulturdelen og endrer navnet til FRELSESdepartementet.

Til å lede det hele erstatter jeg Statsministeren med SANNHETSministeren.

Om du skjønner hva jeg mener, når jeg ovenfor nevner den logiske sandkassen.

Da stopper jeg der. NESTEN. Men jeg kan ikke la være å nevne NAV, monsteretaten som forvalter mest penger av noen etat i Norge. Jeg mener navnet eller akronymet (forkortelsen) NAV som faktisk ikke betyr noen ting. NAV står ikke for noe i det hele tatt. Man bare koblet sammen tre bokstaver fordi man ikke maktet å finne frem til et samlende navn på etaten. Utrolig, men SANT!

”Trening med nyvingen”

I Sattahip kom vi tilfeldigvis i kontakt med en som solgte såkalte ”overliggere” fra Advance. Denne gangen en ubrukt Advance Epsilon 5 fra 2008 som nå i 2009 er blitt avløst av Epsilon 6. Prisen var grei: Under halvparten av det den ville kostet før den ble avløst av Epsilon 6. Så nå har jeg en Adventure Platinium fra 2007 for salg.

Rob sammenlignet Epsilonen med Platiniumen og mente at den var langt mer lettstartet. Platiniumen hadde mye lettere for å trekke til en av sidene under opptrekket. En av årsakene er muligens at A-riserne på Epsilon er splittet i to på hvert side. Ved å trekke kun i de to indre A-riserne er man garantert at det er midten på vingen som kommer opp først når vinden står omtrent rett inn.

Det var ganske termisk på idrettsplassen mellom 13 og 14 i dag. Jeg fulgte godt med på trærne rundt og la merke til at boblene trigget på omtrent de samme stedene hele tiden. Årsaken var trolig undertrykk når vinden laget smårotorer bak større treklynger. Interessant å se på hvordan boblene startet og så rev med seg mer og mer luft fra omgivelsene til de kulminerte. Opptrekkene gikk greit, men det var ikke lett å holde vingen oppe over lengre tid. Jeg måtte også være på vakt mot å bli røsket i været eller dragget. Jeg fikk også prøvd ut Jon Fjelldals startmetode hvor man har kontroll over begge sider av vingen i begynnelsen av opptrekket.

”RELIGIONENS MØRKE NATT SENKER SEG OVER IRAN OG DELER AV DEN ISLAMSKE VERDEN”

”Utenriksdepartementet opplyser i en pressemelding at Norge protester mot at Shirin Ebadi er fratatt Nobels fredspris.

I kunngjøringen heter det at Norge reagerer sterkt på opplysningene om at iranske myndigheter har fratatt Shirin Ebadi fredsprisen fra 2003. I går ettermiddag ble Irans Chargé d’affaires innkalt til Utenriksdepartementet.” (http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3393261.ece)

Videre står dette i Aftenposten:

” - Vi er sjokkert

- Det er første gang at et lands myndigheter konfiskerer Nobels fredspris. Medaljen og diplomet er fjernet fra Ebadis bankboks sammen med andre eiendeler som ble oppbevart samme sted. Vi er sjokkert og stiller oss uforstående til en slik handling, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Det er ikke første gang norske myndigheter tar opp situasjonen til fredsprisvinner Ebadi. Tidligere i høst ble Ebadis ektemann arrestert i Teheran, og ifølge UD ble han utsatt for vold. Utbetalinger av hans pensjon er blitt stanset og hans bakkonti er blokkert.”

Det er så jeg blir lei meg og skammer meg på vegne av islam. Mer skal jeg ikke si, for jeg finner faktisk ikke sterke nok ord til å uttrykke det jeg vil si…

"Første høydetur av elev i 10 sekundmeter!!!"

Mange interessante turer fra nytt flysted sist mandag. Da vi kom dit, var vinden så sterk at ingen startet. Mer enn ti sekundmeter i gjennomsnitt. Etter noen timers venting var vinden like sterk. To erfarne PG-piloter startet, gikk rett opp, men stod fullstendig stille 10 meter over start. de karret seg ned til landing. Litt etter ble en elev sendt ut på sin første høydetur. Han hadde en fin baklengsstart, men dro rett til værs uten å få snudd seg rundt (se bildet). Heldigvis taklet han situasjonen bra. Sakte ble han dreid rundt og kom seg ned til landing. FLAKS, spør du meg.

Senere på dagen løyet vinden. Det ble noe kjøligere. Termikken ble svakere, og vinden begynte å dra mot høyre, parallelt med fjellsiden, rett utenfor start. Resultatet ble at løftet delvis forsvant rett etter start, og det ble mange tre- og busklandinger. En pilot fra Japan bare forsvant ned mellom trærne etter at løftet forsvant etter utsprang, det ble stort synk, hekting i et tre, full kollaps av skjermen før han ble borte nede i lia. Heldigvis fikk han bare noen skrubbsår. En erfaren pilot var en av flere som havnet i et tre like til høyre for starten (Se bildet).

”Who is who? Who is Hu? Hu is Hu!”

We take you now to the Oval Office...

President George W. Bush: Condi! Nice to see you. What's happening?

National Security Advisor Condoleeza Rice: Sir, I have the report here
about the new leader of China.

Bush: Great. Lay it on me.

Rice: Hu is the new leader of China.

Bush: That's what I want to know.

Rice: That's what I'm telling you.

Bush: That's what I'm asking you. Who is the new leader of China?

Rice: Yes.

Bush: I mean the fellow's name.

Rice: Hu.

Bush: The guy in China.

Rice: Hu.

Bush: The new leader of China.

Rice: Hu.

Bush: The Chinaman!

Rice: Hu is leading China.

Bush: Now whaddya asking me for?

Rice: I'm telling you Hu is leading China.

Bush: Well, I'm asking you. Who is leading China?

Rice: That's the mans name.

Bush: That's who's name?

Rice: Yes.

Bush: Will you or will you not tell me the name of the new leader of China?

Rice: Yes, sir.

Bush: Yassir? Yassir Arafat is in China? I thought he was in the Middle East.

Rice: That's correct.

Bush: Then who is in China?

Rice: Yes, sir.

Bush: Yassir is in China?

Rice: No, sir.

Bush: Then who is?

Rice: Yes, sir.

Bush: Yassir?

Rice: No, sir.

Bush: Look, Rice. I need to know the name of the new leader of
China. Get me the Secretary General of the U.N. on the phone.

Rice: Kofi?

Bush: No, thanks.

Rice: You want Kofi?

Bush: No.

Rice: You don't want Kofi.

Bush: No. But now that you mention it, I could use a glass of
milk. And then get me the U.N.

Rice: Yes, sir.

Bush: Not Yassir! The guy at the U.N.

Rice: Kofi?

Bush: Milk! Will you please make the call?

Rice: And call who?

Bush: Who is the guy at the U.N?

Rice: Hu is the guy in China.

Bush: Will you stay out of China?!

Rice: Yes, sir.

Bush: And stay out of the Middle East! Just get me the guy at the U.N.

Rice: Kofi.

Bush: All right! With cream and two sugars. Now get on the phone.

(Rice picks up the phone.)

Rice: Rice, here.

Bush: Rice? Good idea. And a couple of egg rolls, too. Maybe we
should send some to the guy in China. And the Middle East. Can you get
Chinese food in the Middle East?

”Khorat og Khao Phrik”

I helgen var vi en tur til Khorat og Khao Phrik. Underveis dit ringte en pilot og sa at det var mange som skulle møtes et annet sted for å fly. Da det ble omtrent 300 km å kjøre dit, valgte vi å holde oss i Khoratområdet.

På lørdag ettermiddag drev vi litt på bakken med skjermene. Sammen med Rob fant jeg ut at Adventureskjermen nok var en god del vanskeligere å få greit opp enn Brightskjermen min. Jeg klargjorde motoren for en flytur, men så kom en flott regnbue opp. Det falt også noen dråper. Jeg pakket sammen etter å ha varmet opp motoren. Selvsagt forsvant bygen rett etter sammen med den fine startvinden. Lokale PPG-piloter fløy mange turer.

Dagen etter dro vi først til Khao Sadao. Bakvind! Etter å ha svalet oss i skyggen, kjørte vi til Khao Phrik og gikk opp til starten. Varmt! Og bratt. Vinden sto litt fra venstre, muligens fordi den trekker rundt fjellet fordi starten er plassert helt på siden av fjellet slik at vinden nesten blir tvunget rundt fremfor å gå opp. Litt lite vind og trang start gjorde at jeg ikke kjente meg helt komfortabel. Rob startet imidlertid og fløy til venstre. Ikke lenge etter kom han til syne på vei ned mot landingen.

Skyene bygget kraftig og begynte å slippe regn noen kilometer unna. Vi slapp heller ikke unna regnet på veien hjem.

”Svineinfluensapandemien – omdefinert virkelighet?”

Fra mitt utsiktsspunkt ”her hvor pepper’n gror” har jeg til min store overraskelse registrert at det har skjedd ting i Verdens Helseorganisasjon (WHO) som har gått meg hus forbi. Det gjelder muligens ikke bare meg?

Følgende er sakset fra Wikipedia (http://no.wikipedia.org/wiki/Svineinfluensa): ”I mai 2009 endret WHO den gamle definisjonen på en pandemi fra 2003, slik at det ikke lenger er en forutsetning at et virus forårsaker et stort antall døde eller svært syke for at det skal kunne kalles en pandemi. Det er nå tilstrekkelig at det dukker opp et nytt virus som befolkningen ikke er immune mot for at det skal kunne kalles en pandemi. En smittsom sykdom som mange allerede er immunne mot, klarer ikke å spre seg raskt nok, eller over et stort nok område til å kunne kalles en pandemi. 11. juni 2009 erklærte WHO at en pandemi var en realitet. Det ville ikke kunne skjedd uten denne vesentlige endringen i definisjonen av en pandemi. WHO erklærte den 13. juli 2009 at de anbefalte alle sine 194 medlemsland å tvangsvaksinere alle sine innbyggere til høsten.”

Dette kan da ikke være annet enn en ren ”gavepakke” til produsentene av vaksiner mot svineinfluensa og andre pandemier forårsaket av ulike virus som nå vil komme med jevne mellomrom? Takket være den nye definisjonen.

”Virkeligheten” (hva nå dette utvaskete begrepet har av innhold) er den samme. I det store tidsperspektivet vil et lite antall mennesker dø av influensa, pandemi eller ikke. Dersom da ikke en ny spanskesyke slår til. Men vaksineprodusentene vil ha gode dager.

”Her hvor pepper’n gror” har jeg også registrert at vi er inne i en tid hvor mange er opptatt av ulike konspirasjoner. På denne linken kan du lese noe mer om dette: H1N1 - A Bioterrorism attack or a Pandemic? (http://knol.google.com/k/spiros-kakos/h1n1-a-bioterrorism-attack-or-a-pandemic/2jszrulazj6wq/68#) Kanskje har dette noe for seg. Kanskje ikke.



Å omdefinere ”virkeligheten” er i sannhet en fiks måte å få samfunnsmaskineriet til å endre retning. Her kan det også være store penger å hente. Jeg tenker på forbudet mot alkohol i mellomkrigstiden som egentlig ikke var annet enn en gedigen gaveepakke til organisert kriminalitet i USA og andre steder. Jeg tenker på den restriktive narkotikapolitikken som får heroinprisene til å vokse inn i himmelen til stor glede for organisert kriminalitet. Jeg tenker på kampen mot internasjonal terrorisme og ”The Axis of Evil” som er en gavepakke til internasjonal våpenindustri. Og nå har Verdens Helseorganisjon også hengt seg på. Det er bare å gratulere.

Det er altså ikke bare i såkalt kommunistiske land og land med autoritært styresett at eliten profiterer stort på å omskrive eller omdefinere ”virkeligheten”.

”Her hvor pepper’n gror” tar jeg til etterretning at det også er slik at hvert sjette sekund skal et barn dø av sult eller underernæring. HVERT SJETTE SEKUND! I tillegg krever malaria et stort antall liv. Så lite det hadde kostet å gjøre noe med dette, men her er det neppe snakk om store ”gavepakker” til noen.

Det er så jeg undres en smule. Jeg MÅ jo bare innrømme det.