1001 godnatthistorier - 232. Historien om Birte Binding

232. Historien om Birte Binding

-          Har du gått på ski i vinter, spurte fru Fantasia da hun glattet på dyna til M før hun satte seg.

-          Ja, flere ganger på Henningvola. Det var litt kaldt.

-          Da tenker jeg Birte Binding var glad for å komme ut. Jeg snakket med henne i november da hun lå på hylla i sportsbutikken. Birte lurte forferdelig på hva som ville skje. I lange tider hadde hun sett på Lars Langrennsski som stod i skiavdelingen ikke langt unna. Snøen lot vente på seg. Ute i gatene plaskregnet det. Den eneste som hadde gode dager, var Paramon Paraply.

-          Når det var slikt vær, var alt av vintersportsutstyr glade for at de var innomhus og hadde det varmt og godt.

-          Birte Binding lå trygt og godt i esken sin, men var så heldig at hun kunne se gjennom plastlokket hva som foregikk i butikken og ute på gata.

-          Plutselig en dag lavet snøen ned utenfor vinduet og hun skjønte at nå ville det ikke vare lenge før hun ble solgt. Det ble tidlig mørkt om ettermiddagene og Birte pleide å sovne allerede ved 16-tiden og helt til lyset ble tent i butikken tidlig om morgenen. En dag i slutten av november ble hun vekket og montert på Lars Langrennsski. Der og da ble hun også kjent med Skirleik Skistøvel. Vi skal nok bli gode venner, sa Skirleik.

-          Tror du det, spurte Birte tvilende. Skirleik var mye større enn henne. Tung var han også.

-          Allerede dagen etter var de ute på tur alle tre. Skiløypene lå som trikkeskinner bortover i skogen. Birte hadde aldri sett noe så fint.

-          Ikke var det kaldt heller. Skirleik sparket fra, og Lars Langrennsski gled bortover så det var en fryd. At det gikk an å ha det så fint, hadde ikke Birte kunnet forestille seg i sportsbutikken. Dette var livet!

-          Vegard Vestavind livnet til utover dagen uten at Birte tok notis av det. Med ett ble det stopp i skiløypa. Hva skjer nå, undret Birte.

-          Hun trengte ikke å lure lenge før en hun aldri hadde sett før, dukket opp. Det var Kittil Kite. Han presenterte seg med en gang han kom ut av posen.

-          Endelig ute, sa Kittil. – Nå skal det bli moro!

-          Hvordan da, spurte Birte engstelig. Hun var litt redd for det ukjente.

-          Vent og se, sa Kittil og ropte på Vegard Vestavind. – Kom, så flyr vi!

-          Før Birte visste av det, var de borte fra den fine oppkjørte skiløypa, og det gikk i rasende fart bortover mens Kittil huiet av fryd.

-          Dette går ikke, skrek Lars Langrennsski. Jeg er ikke laget for slik fart utenfor løypene! Stans, stans!

-          Den som ikke lot seg stoppe var Kittil Kite. Han lot seg ruske i vei av Vegard Vestavind og hylte av fryd.

-          Birte, Skirleik og Lars hylte av skrekk. Dette kunne ikke annet enn å gå galt. Lars skar ut til siden, og dermed lå de i snøen alle tre mens Kittil blafret i vinden.

-          Kittil Kite skjønte at han nok hadde vært noe overmodig og pakket seg ned i sekken.

-          Da de kom hjem, ble alle fire enige om at det hadde vært bedre om Sneis Snowboard ble med neste gang Vegard Vestavind blåste opp.

-          Birte bestemte iallfall at hun ikke ville være med på tur sammen med Kittil en gang til. Og slik ble det.

Kittil, kattil, kuttelute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 231. Historien om Edvin Eddik

231. Historien om Edvin Eddik

-          I dag fikk jeg et vepsestikk, sa M da fru Fantasia satte seg på sengekanten.

-          Det gjorde skikkelig vondt, men så la mamma på et eddikomslag og det hjalp. Nå kjenner jeg ingen ting.

-          Det er hva jeg bestandig har sagt, sa feen. – Edvin Eddik er en grei fyr som er til hjelp mange ganger. Riktignok er han en ganske sur type, men hjelpsom er han. Om sommeren er det kjekt å ha han i nærheten hele tiden. Bare han blir brukt med en eneste gang når Vidar Veps har stukket, greier han som regel å stoppe smerten.

-          7 prosent Edvin Eddik er helt greit. Edvin kan være mye sterkere, men det virker helt greit med 7 prosent på vepsestikk.

-          Utover sommeren hender det rett som det er at det er mye brennmaneter i sjøen. De kommer ofte opp fra dypet når det er fralandsvind. Brita Brennmanet er ikke så flink til å svømme. Hun driver gjerne med strøm og vind. Selv om hun liker seg best på dypet, er det lite hun kan gjøre når vinden bestemmer.

-          Er du så uheldig at du kommer borti trådene hennes, er det bare å bruke Edvin Eddik 7 prosent. Det lindrer den sviende smerten.

-          Kusinen til Edvin, Maurhild Maursyre, hjelper til når det skal produseres kunstsnø i skianlegg. Det skal bare litt til, så blir vanndråpene som blåses ut av snøkanonene mye mindre og fryser til is fortere.

-          Edvin mener han er for fin til å brukes til å lage kunstsnø. Dessuten er Maurhild litt for langt ute i familien til at de snakker sammen. Maurhild blir solgt på Felleskjøpet, mens Edvin holder til i matvarebutikken.

-          Edvin Eddik finnes i mange varianter. Det har seg nemlig slik at nesten alle viner som gjærer før eller senere blir til eddik bare de får tilgang til eddiksyrebakterier. Eddiksyrebakteriene elsker alkoholen i vinen; det er det de lever av. Når all alkoholen er spist opp, er det bare vineddik igjen.

-          Da er Eddie Eddik så sur at det ikke går an å drikke ham. Selv om Eddie er veldig sur, blir han blid når han blir blandet sammen med olivenolje og får lov til å komme sammen med Sally Salat i Sala Salatbolle. Nå blir det andre boller, pleier Sala å si når de blir blandet sammen og satt på middagsbordet.

-          Ikke noe er så sunt og godt som en skikkelig salat, sier Sala. Hvem vil spise Birger Biff bare med saus og poteter? Det hjelper ikke om han får Bea Bearnaisesaus ved siden av seg og han prøver å si at saken er biff der han ligger på tallerkenen.

-          Eddie Eddik liker seg best på finere flasker, men han har ikke glemt hvordan det var å henge på epletreet.

-          Det var en deilig tid. Han hang der sammen med alle de andre røde eplene, og de snakket sammen om hva som ville skje med dem når de ble modne. Ingen visste noe sikkert, men ryktene svirret. Noen drømte om å havne på et fruktfat.

-          Andre ville heller bli til eplemos, eplemost eller eplesider. Eddie hadde allerede på eplekvisten bestemt seg for at han ville bli eddik. Og slik ble det. Han var heldig og fikk ønsket sitt oppfylt.

Edikk, edakk, edute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 230. Historien om Kari Katt

230. Historien om Kari Katt

-          Kari Katt hadde det travelt så jeg før jeg kom inn til deg, sa fru Fantasia. – Hun forsvant i full fart rundt hushjørnet på jakt etter Skule Skogmus. Når vinteren begynner å nærme seg, forsøker Skule å komme seg innomhus hvor det er godt og varmt hele vinteren.

-          Skule er en liten skogmus. Dersom han greier å snike seg inn i et hus, liker han å bo i første etasje. Skrømt Skogmus hører til arten stor skogmus. Flytter han innomhus, bor han gjerne i andre etasje eller på loftet om han kan komme seg inn der. Begge to vet at når det går mot jul, vanker det masse godsaker.

-          Begge de to skogmusene lever et farlig liv dersom Kari Katt bor i huset. Det morsomste Kari vet er nemlig å løpe etter skogmus og skremme dem. Det hender til og med at hun spiser dem.

-          Kari Katt har lært seg hvordan hun skal få tak i Skule Skogmus. Hun later som hun ligger og sover og ikke ser noen ting. Da våger Skule seg frem, særlig hvis det er en matbit i sikte. Hadde Skule visst at skogmus er noe av det beste Kari Katt vet, hadde han nok vært mer forsiktig.

-          Dessuten har Kari Katt gått på katteskolen hvor hun har lært seg det viktigste av det en huskatt bør vite.

-          Katteskolen var på vinteren og mye av undervisningen foregikk utendørs. Da var det greit å ha strikkelue på hodet. Noen mus hadde meldt seg som frivillige til skolen mot at de fikk spise en stor ostebit til frokost, formiddagsmat og middag og at de selv ikke skulle bli spist. Det gikk som regel bra. For musene.

-          Kari Katt liker å sove. Når hun har sjansen til det, tar hun seg en blund. Får hun lov til å hoppe opp i sofaen, gjør hun det. Bare hun ikke klorer for mye med klørne. Der ligger hun og drømmer kattedrømmer. Kari har hørt at de som bor i huset, mener at de eier Kari Katt, men selv vet hun at det er omvendt. Det er hun som eier menneskene i huset, men, pytt! Det betyr ikke noe hva menneskene mener. Noen ganger drømmer Kari skikkelig kattedrømmer. Da er det hun som er stor, og menneskene som er små.

-          Kari liker slike drømmer. Andre ganger drømmer hun at hun kan kan spise så mye hun vil av den deiligste mat. Hun spiser og spiser til hun blir helt sprekkmett. Hun må bare spise mer og mer. Den drømmen er ikke særlig morsom når hun oppdager at hun er blitt så stor at hun ikke kan røre på seg.

-          Da er det godt å våkne og oppdage at det bare var en drøm. Kari Katt strekker og tar en tur ut rundt hushjørnet for å sjekke om det er noen mus som har tenkt å lure seg inn i huset. Hadde hun vært like tykk som i drømmen, hadde hun iallfall ikke kommet seg ut gjennom katteluken.

-          Når hun går ut, passe hun på å se seg godt om. I nabohuset bor nemlig Terje Terrier.

-          Han er en hissigpropp av verste skuffe. Det vet alle. Terje er ikke bare etter Kari. Han går etter Postmann Postbud også. Det er på grunn av alle hundene at Postmann kjører rundt i bil. Når Postmann vet at det er hunder i nærheten, forsøker han å holde seg inne i bilen når han skal levere post.

-          Postmann Postbud har ikke tall på de gangene han hadde hund etter seg da han gikk eller syklet rundt med posten. Ofte hadde han lyst til å la være å levere posten der det var hissige hunder. Men posten skal frem, tenkte Postmann der han løp med hunder etter seg.

-          Da var det annerledes med Kari Katt. Hun hadde bestandig tid til å la seg klappe av Postmann, og de to var gode venner.

-          Postmann Postbud har forresten en avtale med Kari om at når hun en gang får kattunger, skal Postmann få en av dem.

Katt, kott, kute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?