1001 godnatthistorier - 208. Historien om Dyre Dynamitt

208. Historien om Dyre Dynamitt

-          For et smell jeg hørte i ettermiddag oppe i steinbruddet, sa fru Fantasia, hun satte seg på sengekanten. – At ikke Dyre Dynamitt kan senke stemmen sin når han holder på, den bråkmakeren. Han skremmer vannet av både folk og fe.

-          Varsko her! Fyr her! roper han før han smeller. Han vører ingen ting, den kjekkasen.

-          Dyre Dynamitt har mange venner, fortsatte feen. - Bare tenk på Veihild Vei og Tullik Tunnel.

-          Veihild har i hundrevis av år sunget på sangen La veien går hvor hen den vil. Det har veien aldri gjort. Den har måttet følge terrenget for at den ikke skulle bli for bratt. Helt til Dyre Dynamitt kom og fikk fart på sakene. For lenge siden var det knapt veier i Norge. Ville folk ut på reise, var de stort sett nødt til å bruke båt. I innlandet var det nesten bare kjerreveier før Dyre Dynamitt sprengte seg frem.

-          Fordi det gikk så bra å lage fine veier, begynte Dyre å tenke på at han i stedet, der hvor det gikk an, kunne lage tunneler rett gjennom fjellene i stedet. I veivesenet tygget de på ideen i mange år. Først etter mange års drøvtygging, ble det fart på sakene.

-          Før var det ikke en eneste tunnel mellom Værnes og Trondheim. Nå er det mange. For å komme til Trondheim, måtte bilene kjøre over Gjevingåsen med mange bratte bakker både opp og ned.

-          Det morsomste Dyre Dynamitt vet, er å sprenge. Dessuten er det spennende å se hva som er å finne inne i fjellet. Dyre har kommet over både gull og sølv i tillegg til edelstener. Han glemmer aldri da han arbeidet på Dyrud går ved Minnesund for over hundre år siden. Han hadde fyrt av en ladning og fant de vakreste grønne smaragder.

-          Noen av smaragdene fra Minnesund havnet blant de britiske kronjuvelene. Hadde det ikke vært for Dyre, ville smaragdene ligget dypt inne i fjellet.  Den som leter på Dyrud Gård, kan være heldige og finne smaragder den dag i dag.

-          Dyre Dynamitt er ikke av den pratsomme typen. Når han sier noe, kommer det som regel i form av et øredøvende smell. Han har ikke tall på alle de sjeldne mineralene han har støtt på inne i fjellet. Dvergene som bor i huler over alt hvor det er fjell, viser ham hvilke skatter som er der inne. Av Dopp Dverg har Dyre hørt om sølvgruvene i Kongsberg at kalven lå på Kongsberg, men kua på Eiker. Om det er sant, har aldri Dyre Dynamitt funnet ut av, men hvem vet?

-          Det spesielle med Dyre er at om han finner et hull i fjellet, er han nødt til å ta en titt nedi hullet. Om han kan komme ned der, gjør han det. Før han kryper inn, passer han på å legge igjen en lang nok lunte. Har han først funnet et fint hull, skal det bare en fyrstikk til for å tenne lunta. Dermed går han i været med et smell, men først etter at han har ropt varsko her, fyr her.

Varskate, varskote, varskute, så var både eventyret og Dyre ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?