1001 godnatthistorier - 211. Historien om Pontus Potetlompe

211. Historien om Pontus Potetlompe

-          Du husker vel Per Potet, sa fru Fantasia da hun kom inn i soverommet til M.

-          Klart jeg gjør det, svarte M. – Det var han som snorket så fælt.

-          I fjor da han lå på potetlageret, kom Lasse Lastebil og spurte om Per ville oppleve noe annet enn å bli skrelt og havne på middagstallerken. Siden Per Potet var litt lei av å gjøre det samme hvert eneste år, sa han ja takk og ble med.

-          Det tok ikke lange tiden før Lasse stoppet utenfor potetlompebakeriet. Per hadde vel ikke ventet annet enn at han skulle bli skrelt, og det ble han etter alle kunstens regler. Han ble helt opp i en kjempestor potetskrellemaskin. Da han kom ut derfra hadde han ikke spor av potetskall igjen. Han følte seg litt naken, men det ble det ikke tid til å tenke på. Nå skjedde ting så raskt at han ikke maktet å følge med før han lå ferdigpakket sammen med ti andre potetlomper og ble lagt inn i butikken med mange andre lompepakker.

-          Per Potet visste knapt at han hadde skiftet navn til Pontus Potetlompe. Han var litt misfornøyd med at han var blitt blandet opp med mel, men skjønte av de andre lompene som hadde vært med på dette før, at mel var nødvendig. En lompe som bare var laget av potet, ville ikke henge sammen i det hele tatt.

-          Alle potetlompene lå i butikken og gledet seg til at de ville bli kjøpt. De snakket om herligheten som ventet dem når de kom til å møte Pål Pølse. Det var det store samtaleemnet i lompedisken.

-          Pål kom som regel ikke alene for å hilse på potetlompene, fortalte de. Han hadde iallfall følge av Kenny Ketchup og Senta Sennep. Selv likte Pål Pølse best at Kenny og Senta ble sprøytet ut på tvers. Det var alle potetlompene uenige i; de ville helst ha en streng av sennep og ketchup på langs. Det var mest renslig slik og ble ikke så mye søl.

-          Det var mye annet som ventet også, for de siste årene var det blitt vanlig å bruke alt mulig på pølsene selv om Pål ikke var så begeistret.

-          Alle potetlompene syntes det bare var fint med råhakket løk, stekt løk, rekesalat og vanlig salat med sylteagurk. De sa heller ikke nei takk til å få Pål Pølse innpakket i bacon med diverse tilbehør.

-          Det eneste dumme, syntes de lompene som var pakket i pakker med ti lomper i hver, var at de fleste pølsepakkene hadde åtte pølser i hver pakke.

-          Pølsevev, pratet potetlompene seg imellom. At det kunne gå an å være så dum! Alle burde jo ha skjønt at det måtte være ti pølser i pakken! Hadde ikke alle pølsemakerne ti fingre på hendene? De burde jo ha skjønt hvor fælt det var for de to siste lompene å bli liggende alene igjen på lompefatet?

Alene, aline, alute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?