1001 godnatthistorier - 218. Historien om Jorunn Gjedde

218. Historien om Jorunn Gjedde

Sola var på vei ned i vest da fru Fantasia satte seg ved siden av M. Det var vår og Mårten Måltrost satt i toppen av et grantre og sang.

-          Når Mårten synger slik, begynner Jorunn Gjedde å røre på seg i sivet. Det er tid for å gyte egg. Etter at isen smeltet, har Jorunn ligget og ventet på at Mårten skulle begynne å synge. Slik er det ofte i naturen. Alle venter på et signal før de setter i gang. Det skal ikke mer til enn at Mårten Måltrost starter med sangen sin, så begynner padder og frosker å kvekke.

-          I sivkanten tar Jorunn Gjedde til å plaske, og snart er også Jørund Gjedde på plass.

-          Det er en fin tid for Morten Mort og Arild Abbor. Nå vet de at gjeddene er opptatt med andreting enn å jakte på dem.

-          Det varer imidlertid ikke lenge før sulten begynner å gnage i magen til Jorunn. Da kan det hende at hun hugger til på alt som rører seg i vannet bare det ikke er for stort. Connie Cola oppdaget det da hun var ute og badet. Connie liker egentlig ikke å bade, men noen hadde slengt henne fra seg i vannkanten. Mens hun lå der og helst så at hun var på land, hørte hun et voldsomt plask og dermed satt hun fast i gapet til Jorunn. Tennene hennes var så skarpe at de laget hull i plasten. Da Jorunn skjønte at Connie Cola ikke var spiselig, ristet hun på hodet og slengte Connie opp på land. Connie ble aldri helt seg selv etter den hendelsen.

-          Når Jorunn ligger i sivet og lurer, ser hun ut som en helt vanlig stokk. Hun vifter bare svakt med brystfinnene. Helst liker hun å vente til det kommer noe fristende svømmende forbi. Hun har ikke skjønt at alle nå skal gå på fitness senter for å komme i form. Det holder med å røre litt på seg hver dag, mener hun. I tillegg er det viktig ikke å spise for mye. Derfor spiser Jorunn bare når hun er ordentlig sulten. Småspising er ikke noe for henne. Men det må ikke rumle så mye i magen at småfisken blir skremt.

-          En dag kom Patrick Padde svømmende rett foran Jorunn. Det skulle han aldri ha gjort. Før Patrick rakk å telle til to, satt han fast i gapet til Jorunn.

-          Jorunn vet å passe seg for Finn Fisker. Hun har levd så lenge i vannet at hun kjenner faresignalene. Finn tror at han er lur, men Jorunn er lurere. Hun kjenner knepene til Finn. Han kaster ut fine sluker som ser ut som fisk. Smågjeddene lar seg narre til å bite på kroken selv om Jorunn har forsøkt å fortelle dem hva de må passe seg for.

-          Likevel går det galt. Når de først sitter på kroken, hjelper det ikke hvor mye de enn spreller. Jorunn Gjedde kan bare se på. Hun kan ikke komme til unnsetning.

-          Jorunn har bestemt seg for at dette ikke skal skje med henne. Derfor er det bare på våren og forsommeren hun holder seg inne i sivet hvor Finn Fisker går med fiskestangen sin. Senere går hun ut på dypere vann hvor de store og kloke gjeddene holder til. Jorunn Gjedde vet å passe seg.

Puss, pass, pute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjerne støv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?