1001 godnatthistorier - 219. Historien om Stian Sti

219. Historien om Stian Sti

-          Vet du hvem som går og går, men aldri kommer av flekken, spurte fru Fantasia da hun slo seg ned ved siden av M.

-          Det er klokka, vel. Det har jeg hørt før.

-          Jeg tenker på en annen, nemlig Stian Sti. Han går alle steder, men rører ikke på seg.

-          Åja. Fortell!

-          Der folk og dyr går i naturen, kommer Stian Sti etter.

-          Stian Sti er lat. Han finner bestandig den letteste veien. Det vil si det er de som bruker stien som finner den letteste veien. Det kan for eksempel være i en park hvor veien gjør en sving. Det slår nesten aldri feil at noen finner at de vil kutte svingen og gå rett over gressplenen. Hvis mange nok gjør det, er Stian Sti på pletten.

-          Noen ganger blir det satt opp skilt om at man ikke skal tråkke på gressplenen, men Stian Sti bryr seg sjelden om det.

-          Vinteren en fin tid for å lage nye stier. Bare prøv selv til neste vinter. Dersom du tråkker en ny sti noen ganger der folk pleier å gå, kan du være sikker på at andre følger etter.

-          Vinteren er den beste tiden for å lage stier. Stian Sti trives med å ta veien rett frem. Om du lager en liten sving på vinterstien din, kan du være sikker på at noen finner ut at de skal kutte svingen.

-          Stian Sti liker seg egentlig best i skogen og på fjellet. Det er der han hører hjemme, mener han selv. Han er absolutt ikke noe bymenneske. Han liker heller ikke at gartnere og andre blander seg inn i det han driver med. En sti og en turvei er vidt forskjellige ting. Det er lett å se i Oftenåsen hvor det er brede gruslagte veier som er fine for Barney Barnevogn og vennene hans.

-          Dersom du tar en tur opp til Oftenåsen og trollstolen på toppen, vil du se at Stian Sti har vært på ferde flere steder og kuttet svingene. Slik er Stian, han lar veien går dit folk og fe vil.

-          Aller best liker Stian Sti seg i fjellet. Den friske fjelluften elsker han over alt. Nede i tette skogen er det aldri lett å se hvor han er. I fjellet er utsynet vidt og han er aldri i tvil om hvor han skal gå.

-          Det fine med fjellet er at det er mye lettere å lage stier der fordi plantene ikke har lang tid på å vokse. Nede i skogen går Stian over stokk og stein. Oppe i fjellet er det ingen stokker, så der går Stian bare over stein, noe som er mye lettere.

-          Noen ganger kan det riktignok bli vel mye stein, synes Stian, men hva gjør det? Uansett er det lett å se hvor man skal gå.

-          Stian Stis største ønske er at flere går og lager stier i fjellheimen. Før var det seterdrift mange steder og kyrne laget fine stier rundt omkring. Nå har de fleste kutråkkene grodd igjen.

-          På Hardangervidda er det en sti, eller nesten en vei, som kalles Store Nordmannsslepa. Der har folk og fe gått fra øst til vest og tilbake i lange tider. Nå er det stort sett fotturister og reinjegere som bruker denne stien.

-          Mange ganger skulle Stian Sti ønske at han kunne snakke. Flere steder stopper bare stien der det er stupbratt og Stian ville gjerne si fra at folk må passe seg. Han synes selv det er skummelt når han går ut på Trolltunga. Det er derfor han bestandig stopper før han kommer helt ut på tuppen.

Topp, tapp, tute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?