1001 godnatthistorier - 215. Historien om Mutte Muskatnøt

215. Historien om Mutte Muskatnøtt

-          Gjett hva jeg fant i kjøkkenskapet i dag, sa M da fru Fantasia kom og satte seg ned ved siden av henne. Hun stakk hånden under dyna og trakk frem noe som så ut som en stor hasselnøtt med ruglete skall.

-          Sannelig er det ikke Mutte Muskatnøtt, sa feen. – Hvordan kan han være kommet helt hit? Han holder jo til på Molukkene i Indonesia, nærmere bestemt på en øy som heter Banda. Det var en sjelden gjest å se.

-          Går det an å spise Mutte Muskatnøtt, undret M. Han ser litt hard ut.

-          Han er nesten like hard som en stein. Skal vi spise ham, må han males eller rives opp til pulver. Dessuten er han litt sterk på smaken. Men når vi har ham her, la oss høre hva han selv har å fortelle.

Feen trakk frem tryllestaven og drysset noen korn med stjernestøv over Mutte som plutselig kviknet til å begynte å snakke.

-          Hvor er jeg, spurte han og rullet litt på seg. – er jeg ikke på Banda?

-          Du er i Steinkjer, svarte M. – Der hvor Kjerrakaillen holder til. Og så jeg, da.

-          Så kaldt det er her, sa Mutte og grøsset. – Den som hadde vært tilbake på Banda. Der har jeg og familien min bodd i tusenvis av år.

-          Så lenge, spurte M. – Fortell!

-          Vi muskatnøtter var veldig populære som krydder i lange tider, men det var nesten ingen som visste hvor vi kom fra før for omtrent fem hundre år siden. Da kom det noen skip fra Portugal som ble lastet fulle av muskatnøtt, muskatblomme og kryddernellik før de dro tilbake.

-          Muskatblomme er det røde indre skallet rundt muskatnøtten. Nellik kommer fra blomsterknoppene til nelliktreet som vokser på en liten øy som heter Ternate i Molukkene. Nellik var populært i Kina for nesten to tusen år siden fordi den kinesiske keiseren påla embedsmenn å tygge nellik før møter for å redusere ubehaget ved dårlig ånde.

-          Muskatnøtt fikk ry på seg for å hjelpe mot alt for fire-femhundre år siden. Av og til var den mer verdt enn gull. Alle sykdommer kunne kureres ved å spise revet eller oppmalt muskatnøtt. Den hjalp til og med mot promping.

-          Promping? M så ut som et spørsmålstegn.

-          Det var iallfall hva folk trodde den gangen, svarte Mutte.

-          Noen steder på Banda var bøndene skikkelig lure. Muskattrærne ble plantet i bratte skråninger. Alt løv og ujevnheter ble fjernet slik at vi muskatnøtter når vi ble modne og ramlet ned fra treet, bare rullet ned og kunne samles opp ved foten av bakken.

-          Dessverre ble vi muskatnøtter så populære at engelskmenn og hollendere begynte å slåss om oss. Det holdt de på med i lange tider. De sluttet først da noen fant ut at vi kunne vokse andre steder enn på Banda.

-          Oj, sa M. – Det hørtes ille ut. Men nå lurer jeg bare på en ting. Hvordan har det seg at du har kommet inn i matskapet hos meg?

-          Det har seg slik at jeg hørte av Norunn Nellik at hun ble brukt i deigen som det lages pepperkakehus av. Norunn mente at jeg måtte være med i deigen for å gi litt ekstra god smak. Siden vi begge kommer fra Molukkene, sa hun at vi måtte holde sammen. Når dere skal bygge pepperkakehus, må du huske å si fra til mamma og pappa at jeg må være med.

-          Det skal jeg huske på, svarte M. – Vær trygg på det.

Muskit, muskat, muskute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?