torsdag 14. november 2019

1001 godnatthistorier - 110.Historien om Pål Pukk


110.Historien om Pål Pukk
-          I kveld skal jeg fortelle om Pål Pukk. Det er en fyr du sikkert ikke har hørt om?
Da fru Fantasia satte seg i fotenden av senga, holdt hun frem en helt vanlig liten stein.
-          Er det Pål Pukk, spurte M. Hun var litt skuffet.
-          Han ser jo ut som en helt vanlig stein.
-          - Hysj! Du må ikke snakke så høyt. Pål Pukk kan bli sint. Han kan bli så sinna at han går i tusen biter.

-          Han kan bli så rasende at han gruses og blir til grus. Familien til Pål Pukk har to slekter. Det er Grovpukk og Finpukk. Pål hører til Finpukkslekten. Begge slektene kommer fra Kultslekten som består av grovere stein.
-          I ordentlig gamle dager ble pukk laget ved at folk satt og pukket på større stein med hammer. Det var hardt arbeid for de som hamret, og det gjorde forferdelig vondt for de som ble pukket på.
-          Pål Pukk ble lei av all pukkingen, for han fikk blåmerker over alt. Han greide å få all pukksteinen med seg. Det var ikke så vanskelig for de lå sammen i svære hauger og alle var enige om at pukkingen med hammer måtte få en slutt.

-          Slik gikk det til at det ble store pukkverk som gjorde jobben. All pukksteinen var rimelig fornøyd.
-          Hva skal du bli når du blir stor, spurte Per Pukkverk da det var Pål sin tur til å bli sortert ut.
-          Stor, spurte Pål Pukk. Jeg var stor før da jeg lå i fjellet. Siden ble jeg bare mindre og mindre.

-          Nå må du bestemme deg ellers så knuser jeg deg til singel eller subus.
-          Da vil jeg bli finpukk, sa Pål.
-          Finpukk skal bli, brummet Per Pukkverk. Nå knuser jeg deg. Det gjør litt vondt, men etterpå blir alt bra.
-          Etter knusingen ble Pål pukk fraktet bort på samlebånd og lagt i haug.
-          Han hadde ikke ligget lenge her før Lasse Lastebil stakk innom.
-          Du får bli med meg, knurret Lasse og blåste svart dieselrøyk. Jeg skal til Gregersen og levere et lass finpukk.
-          Er Gregersen grei, spurte Pål Pukk, engstelig i stemmen.
-          Ikke vet jeg, svarte Lasse. – Jeg har bare fått beskjed om å kjøre deg dit.
-          Jaja, tenkte Pål.  - Gregersen, Gundersen eller Hansen. Det er vel ikke så nøye. Alt er bedre enn å ligge i haug sammen med finpukken.
-          Men da han ble tippet i hagen til Gregersen forstod han at han hadde vært heldig. Gregersen holdt på med å bygge en stor gullfiskdam. I tillegg laget han en liten bekk som skulle gå ned til dammen.
-          Pål Pukk skulle ligge i bekken sammen med Rulle Rullestein og få rent, rislende vann over seg hele tiden. For en lykke! Mye bedre enn å bli brukt til veibygging og få Asbjørn Asfalt på toppen av seg og aldri mer se dagslyset.
-          Rulle Rullestein hadde ligget i elv før og fortalte om hvor fint det hadde vært der. Hadde det ikke vært for oppholdet i elva, hadde han sett ut som Pål Pukk med skarpe kanter. Han kunne ennå huske hvordan han så ut da han ramlet i elva i vårflommen for lenge, lenge siden.
-          Om tusen år ser du kanskje ut som meg, sa Rulle.
-          Etter bare noen uker lå de sammen i Bertil Bekk. Og sannelig kom ikke Ørjan Ørret på besøk også. Det satte Rulle Rullestein pris på, for de to var kjenninger fra gammelt av. Ørjan hadde med seg flere av vennene sine.

-          Dette er nesten som hjemme i elva, smilte Rulle, rund og blid som han var.
-          Av og til kom Gullet Gullfisk på besøk også. Hun likte seg best nede i dammen, men det hendte hun tok en svømmetur oppover i Bertil Bekk når det ble ensformig å være bare i dammen sammen med vannliljer og siv.

-          Bertil Bekk var også fornøyd. Gregersen laget en trebenk slik at han kunne sitte ved siden av dammen om morgenen sammen med Kaftein Kaffe.
-          At jeg kunne være så heldig å komme hit og få så mange nye venner, sa Pål Pukk til de andre, mens Bertil klukket over ham.
Klukk, klakk, klute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

onsdag 13. november 2019

1001 godnatthistorier - 109. Historien om Snartein Saksedyr


109. Historien om Snartein Saksedyr
Fru Fantasia rakk ikke å sette seg ned før M skyndte seg å åpne skuffen i kommoden.
-          Mamma fant et rart insekt da hun hentet avisen i går. Jeg har det her i dette glasset. Kom og se.
-          Men det er jo Snartein Saksedyr, sa feen. Ham kjenner jeg godt.

-          Har han nå vært ute med strekene sine igjen. Mamma ble vel skremt, tenker jeg?
-          Jo, hun syntes han så skummel ut. Kan han klype med den saksen sin?
-          Nei, det er bare noe folk tror. Egentlig er Snartein en engstelig fyr. Han liker seg best om natten når de fleste sover. Om dagen forsøker han å gjemme seg så godt han kan, gjerne i en postkasse hvis han finner det.
-          Hvis Snartein Saksedyr vil fly, kan han det. Men det er ikke så ofte han vil, for det er et slit og strev å pakke sammen vingene etter hver flytur. Noen sier at han må brette dem førti ganger for å få dem på plass under dekkvingene.

-          Derfor løper han helst omkring på bakken. Men bare om natten hvis han kan bestemme selv.
-          Kona til Snartein Saksedyr heter Snarfrid. Om høsten pleier de å holde sammen. De lager et lite hus hvor de bor hele vinteren. Når Snarfrid legger egg, må Snartein flytte ut fordi Snarfrid er redd for at han skal spise opp eggene.
-          Snarfrid Saksedyr stuller og steller med eggene. Når eggene klekkes om våren tar hun godt vare på de små saksedyrene som kommer ut.

-          De små saksedyrene bor sammen med moren til de har skiftet hud to ganger. Da må de flytte ut og greie seg selv som best de kan.
-          Det er bare Snartein som har saks på bakkroppen. Snarfrid ser litt annerledes ut.

-          Hva er det de gjør hele sommeren, alle saksedyrene, måtte M spørre.
-          De gjør som de fleste andre insekter. De leter etter mat og så må de passe seg så de ikke blir spist av andre større insekter, fugler og dyr.
-          Likevel er det en ting Snartein gjør som er annerledes. Han har jo den store saksen som ingen andre insekter har. Hvis det er noe eller noen som trener klipping, blir han ofte spurt om å hjelpe. Det kan være Eddie Edderkopp som vil ha et spesialtilpasset edderkoppnett. Noen ganger må Eddie flytte nettet sitt til andre steder. Da hjelper Snartein Saksedyr til med å klippe nettet til riktig størrelse.
-          Dernest er det alle de larvene som har hår som bare vokser og vokser.

-          Hadde det ikke vært for at Snartein klipper dem, hadde de blitt til hårballer som ikke kunne gå. Snartein kan til og med bruke saksen sin som krølltang slik at de larvene som vil ha fine frisyrer, kan få det.
-          Det er særlig viktig før det store midtsommerballet i blomsterenga. Det bruker å være den 23. juni, men om været ikke er bra, blir det utsatt til neste fine sommerdag.
-          På denne tiden har Snartein Saksedyr det forferdelig travelt. Det er en annen grunn til at han ikke er hjemme og passer på småsaksedyrene sammen med Snarfrid.
-          Snartein klipper og klipper hele natten. En natt mens han klippet en stor larve oppe i et tre, var han uforsiktig. Han hadde jo sett at Fartein Flaggermus fløy rundt omkring. Da han skulle stusse nakkehåret til larven, var Fartein plutselig der og snappet ham opp, men fordi Fartein hadde munnen ful av andre insekter var det ikke plass til Snartein, så han ramlet ned.
-          Snartein rakk akkurat å folde ut vingene før han falt i bakken.
-          Etter den hendelsen forlangte han at de larvene som ville klippes, måtte komme ned på bakken. Snarteins nye frisørsalong lå under et stort lønneblad som hadde falt ned året før. Bladet var så stort at han ansatte flere andre saksedyr for å bli ferdig med å klippe alle larvene som ville se fjonge og fine ut til midtsommerballet.
Ball, boll, bute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

tirsdag 12. november 2019

1001 godnatthistorier - 108. Historien om Sakkeus Salamander


108. Historien om Sakkeus Salamander
Før M visste ordet av det, satt fru Fantasia ved siden av henne.
-          I kveld skal jeg fortelle om hvordan Bjørnar Bonde og Sakkeus Salamander ble gode venner. Ingen av dem kjente hverandre egentlig fra før. Bjørnar visste at Sakkeus tilhørte en truet dyreart som til og med var rødlistet. Sakkeus hadde sett Bjørnar kjøre rundt omkring med traktor der han holdt til i dammen sin.

-          Det var tippoldefaren til Bjørnar Bonde som en gang for lenge siden hadde gravet ut denne dammen og flere andre rundt på gården. Siden kyrne gikk på beite, var det viktig at de hadde vann i nærheten når de ble tørste. Uansett hvor mye kyrne drakk, ble dammen aldri tomme, selv ikke når somrene var tørre.
-          Sakkeus Salamander hadde vært rundt i alle dammene, men han likte seg best i en av dem. I de andre dammene hadde han familie, både søsken og onkler og tanter.

-          I dammen til Sakkeus var det nesten bestandig nok mat. Et mylder av insekter, rumpetroll og andre spiselige godsaker kravlet og svømte rundt. Skulle det bli slutt på maten i dammen, var det bare å gå på land. Særlig når det regnet, myldret det av fine, feite metemark.
-          Bjørnar Bonde hadde noen ganger tenkt at han skulle fylle igjen dammene og plante trær der, men det var aldri blitt noe av.
-          En dag på sensommeren fikk Bjørnar et brev i posten. Det var planer om å bygge en ny stor vei over gården. Men før det kunne bli noe av planene, måtte det undersøkes om det var noe verneverdig på gården.
-          Bjørnar visste om flere gravhauger rundt omkring i skogen. De var ikke lette å se, men de var der.

-          Der fant kommunen ut at veien ikke kunne gå.
-          Fridtjof Frosk hoppet rundt omkring og la merke til alle kommunefolkene som gikk rundt i gule kjeledresser. Froskene hadde opplevd det før at når kommunens folk gikk rundt i skogen i stedet for å sitte på kontorene sine, da var det fare på ferde. Først kom de fra kommunen og satte opp merkepinner. Deretter kom Gunda Gravemaskin og ødela froskedammer der hun for frem. Frosker og padder var ikke rødlistet, så dem var det ingen som brydde seg om. Imidlertid hadde Fridtjof hørt at Sakkeus Salamander var kommet på rødlisten. Hvorfor visste han ikke, men han hadde hørt at Gunda måtte stoppe med gravingen sin om det var salamandere i nærheten av der hun holdt på.
-          En dag mens de i gule kjeledresser drev og målte opp i skogen, gikk Bjørnar Bonde ut for å se hva de holdt på med. Han likte ikke at det var planer om ny vei over gården hans, men hva kunne han gjøre?
-          Fridtjof Frosk fikk øye på Bjørnar og ropte på Sakkeus Salamander.
-          Nå har vi sjansen, sa Fridtjof og hoppet bort til Bjørnar. Han begynte å hoppe så høyt han kunne, og endelig fikk han oppmerksomheten til Bjørnar Bonde. Så hoppet han bort til Sakkeus og hoppet og spratt rundt der til Bjørnar fikk øye på salamanderen. Forsiktig tok Bjørnar Bonde Sakkeus i hånden og gikk bort til de som drev og målte opp.
-          De slapp det de hadde i hendene.
-          Denne er jo på rødlisten, sa de. – Dette kan forandre alle planene våre.
-          Neste uke kom det mange fra miljøavdelingen i kommunen for å undersøke om det kunne være salamandre i dammen på gården. Da hadde Sakkeus og Fridtjof passet på å tilkalle hele salamanderfamilien og sagt at fra nå av og fremover, måtte salamandrene svømme rundt i alle dammene.
-          Slik gikk det til at dammene ble fredet og det ble ingen vei over gården til Bjørnar Bonde.
-          Bjørnar lovet at han skulle være forsiktig når han kjørte traktor i nærheten av dammene. Han lovet også at han skulle lage ti nye dammer som Sakkeus Salamander kunne bo i.
-          Tre av de dammene ga Sakkeus til Fridtjof Frosk og familien hans.

-          Om våren er det en kvekking uten like i disse dammene.
-          Sakkeus Salamander sier ingen ting, men er svært fornøyd med alle de nye dammene han har fått å boltre seg i.

Kvekk, kvakk, kvute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?