1001 godnatthistorier - 151. Historien om Gravrun Gravemaskin

151. Historien om Gravrun Gravemaskin

-          I dag var det en gravemaskin utenfor barnehagen, sa M da fru Fantasia kom den kvelden.

-          Den brummet og svingte seg rundt. Når den rørte på seg klirret det i beltene. Vi stod sikkert en time og så på den.

-          Det var nok Gravrun Gravemaskin som var der. Var hun gul?

-          Ja, svarte M.

-          Da var det helt sikkert Gravrun. Hun er gul over hele seg.

-          Det morsomste Gravrun vet er å grave. Hun finner så mye rart under jorda at det ikke er til å tro.

-          Liker hun å grave etter metemark? Det gjør jeg.

-          Gravrun er nok ikke så opptatt av det. Hun forsøker å bråke så mye at dyr og insekter får tid til å komme unna.

-          Gravrun ble interessert i å grave da hun hørte bestefar Gravlars Gravemaskin fortelle om den gangen han grov ut Osebergskipet i 1904.

-          Inne i Oseberghaugen lå det et helt stort vikingskip. Dette skipet fikk senere et eget hus på Bygdøy hvor det står den dag i dag.

-          Da Gravlars var ferdig med gravejobben, fylte han jorden tilbake slik at haugen så ut som før.

-          Da Gravrun var liten, drømte hun ofte om å grave seg inn i gravhauger eller finne gullskatter som lå i jorda. Hun visste ikke den gangen at hun var sanndrømt, for da hun begynte å arbeide, var det stort sett grøfter og byggeplasser hun grov ut.

-          Likevel var det utrolig mange skatter som hun greide å finne helt på egen hånd. Gull var det gjeveste å grave opp.

-          I England var det noen som kalte seg for arkeologer, som hørte at Gravrun hadde nese for å finne nedgravde skatter. En dag kom det de til henne og fortalte at hun skulle til England, nærmere bestemt til York eller Jorvik som det het for tusen år siden.

-          Gravrun Gravemaskin hadde aldri reist utenlands før. Hun forstod ikke helt hva folk sa i det fremmede landet, men jorda var ikke så ulik jorda i Norge. Og grave, det kunne hun.

-          Etter litt prøvegraving snuste hun seg frem til en av de største vikingskattene som noen gang er funnet.

-          Gravrun er litt skuffet over at det ikke står noen steder på museet der skatten ligger, at det var hun som fant alt sammen. Men slik er det å være gravemaskin. Det er bestandig menneskene som tar æren for alt, selv om det er andre som gjør jobben for dem.

-          Hvorfor det er slik, har ikke Gravrun Gravemaskin forstått. Pent gjort er det iallfall ikke.

-          Gravrun har snakket med mange andre. Alle i traktorfamilien sier det samme. De gjør jobben, men det eneste de får igjen for strevet er litt diesel og smøreolje. Gamle Gråtass sa at akkurat det samme hadde han hørt fra arbeidshestene da han kom til gårds i 1950-årene. Hestene gjorde jobben, og var de heldige, fikk de en sekk med havre av og til.

-          Gravrun Gravemaskin blir ikke sur av den grunn. Hun er fornøyd bare hun kommer ut og får grave. Enten det er leire eller morenejord hun graver i. Hun koser seg når hun fyller grabben. Arbeidet er aldri kjedelig.

-          Det er klart at hun ikke bestandig finner vikingskatter, men hva gjør det?

-          Den som graver, den finner, pleier hun å si til seg selv.

Gribb, grabb, grute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?