150. Historien om Arild Admiral
-
I dag luktet jeg vind fra syd, så nå tror jeg
sommeren ikke er langt unna, sa fru Fantasia da hun slo seg ned ved siden av M.
-
Nå er det ikke lenge før Ada Admiralsommerfugl
kommer sørfra for å legge egg.
-
Hun er lett kjennelig på de oransjerøde båndene
på vingene. Ada liker ikke vinteren nordpå. Har hun ikke greid å fly sørover om
høsten, fryser hun i hjel i løpet av de første frostnettene.
-
Av en eller annen grunn liker hun å legge eggene
sine på Brita Brennesle akkurat som Nelson Neslesommerfugl og Dag Dagpåfugløye.
-
Det er absolutt ikke til å forstå at så mange
sommerfugler er glad i Brita. I blomsterenga er det ingen som plukker henne og
beitende dyr lar henne stå i fred hele sommeren.
-
Da Ada Admiralsommerfugl kom flygende sørfra,
holdt hun utkikk hele tiden. Hun hadde bestemt seg for at hun ikke ville lande
før hun så Brita Brennesle. Det er bestandig trivelig å treffe gamle kjente når
du kommer til et nytt sted. I gamle dager pleide Brita å vokse i store mengder
nedenfor utedoer eller fjøs hvor møkka bare ble måkt ut. Den gangen kunne Ada
lukte seg frem til hvor Brita vokste. Hun savnet den gode lukten av skikkelig
møkk på forsommeren. Nå måtte hun stole på øynene sine for å finne frem.
-
En vakker dag tidlig på sommeren, det var
faktisk 21. juni, landet hun på Brita Brennesle og fikk lagt det egget som
senere skulle bli til Arild Admiral.
-
Det første Arild gjorde da han kom ut av egget,
var å spise opp eggeskallet. Etterpå gikk han løs på Brita Brennesle som nå
begynte å angre på at hun hadde ønsket Ada Admiral velkommen. Det var enda bra
at Ada ikke hadde lagt så mange egg. Noen år fikk hun besøk av mange
sommerfugler og utpå sommeren hadde Brita ikke et eneste grønt blad igjen.
-
Som sommerfugllarver flest, visste ikke Arild
hva han skulle bli når han ble stor. Da han krøp ut av puppen, hadde han ingen
anelse om hva han var før han hørte noen hviske i blomsterenga «Der er Arild
Admiral. Det heter han fordi han har slike fine bånd på vingene, akkurat som
ordentlige admiraler. Han er sjefen blant sommerfuglene».
-
Arild likte best å fly omkring og besøke
sommerblomstene. Noen ganger forsøkte han å bruke bena i stedet for vingene
fordi han hadde hørt at det var bra for helsa å gå en liten tur hver dag. Det
ga han fort opp, for det var svært vanskelig å holde styr på seks ben. Hvilket
ben skulle han sette først? Og hvilket ben skulle være nummer to, tre, fire,
fem og seks? Det stokket seg helt for ham. Det er derfor du nesten aldri ser
noen sommerfugler som løper eller går. Når de må gå, beveger de seg veldig
sakte. Helt annerledes enn Lauritz Løpebille som er verdensmester på 100
centimeter.
-
Foruten alle blomstene i blomsterenga finnes det
blomsterfeer der. De er ganske små og har tynne, gjennomsiktige vinger. Rett
som det er tar Arild Admiral dem med på tur. Selv kan de ikke fly langt med de
skjøre vingene sine.
-
Alle blomsterfeene bruker å komme på
midtsommerballet i blomsterenga. De er så bittesmå at mennesker ikke kan se
dem, men de er på farten likevel. De sitter på ryggen til sommerfuglene. Det er
derfor sommerfuglene har det så travelt med å fly omkring i juni og juli for
alle blomsterfeene vil være med på midsommerballet. Da kan de danse og fly
omkring hele natten.
-
Dessuten hjelper de admiralsommerfuglene med å
plassere egg rundt på brennesleplantene slik at det blir mat nok til alle
larvene.
-
Etter midtsommerballet er livet lett for Arild
Admiral. Over alt hvor han kommer, står blomsterfeene og vinker til ham. De har
kopper med nektar klare når han flyr forbi, Mange ser beundrende på Arild når
han flyr forbi. Det bryr ikke Arild seg så mye om.
-
Jeg er den jeg er, sier Arild Admiral, - og er
fornøyd med det.
Fornaid, fornøyd, fornute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar