1001 godnatthistorier - 137. Historien om Sneis Snowboard

137. Historien om Sneis Snowboard

-          Endelig er vinteren kommet på ordentlig, sa fru Fantasia da hun børstet av seg snøen som hadde lagt seg på drømmekappen.

-          Jeg liker vinter, sa M.

-          Det gjør Sneis Snowboard også. I lang tid har han ventet på å komme ut i bakkene. Ikke noe er som en kald vinterdag med glitrende snø.

-          Da kan han lage sine egne spor hvor han vil. Sneis vet at det er viktig å være forsiktig når han kjører i løssnøen. I bratte fjellsider kan det lett gå snøras. Han har sett at noen før ham har utløst ras. Plutselig bare løsner snøen.

-          Nesten alle tror at snø er snø, men Sneis vet at slik er det ikke. Det er stor forskjell på kunstsnø og natursnø. Kunstsnø er ikke annet enn små isklumper som later som de er snø, men Sneis lar seg ikke lure. Han liker natursnø best. Hvis han kan, holder han seg unna de oppkjørte slalomløypene. Det går an å kjøre i dem rett etter snøfall, men det er noe annet med den snøen som faller ute i terrenget.

-          Helst skal det være noen få kuldegrader – da er det mest glid i snøen, mener Sneis.

-          Noe av det morsomste er å svinge i løssnø så snøspruten står. Da kjenner Sneis gleden strømme gjennom hele seg.

-          Blå himmel, hvit snø og strålende solskinn. Hva kan være bedre enn det? Ikke mye, mener Sneis. Det måtte være å sette seg ned i bakken med en kopp varm kakao og nyte livet. Det er bare det at Sneis aldri får smake på kakaoen. Han må bare sitte der og vente.

-          Det er klart Sneis kan se på utsikten, men han liker nå best å kjøre. Dessverre kan han ikke alltid bestemme selv. Uansett er han glad han ikke er langrennsski. Han har nok sett dem der de sliter seg opp bakkene. Puster og peser gjør de. Iallfall er det hva Sneis hører. Selv kan han slappe av og bare skli nedover. Skal han opp til toppen igjen, tar han bare skiheisen.

-          Noen ganger skulle Sneis ønske at det var han som bestemt hvor turen skulle gå. Særlig husker han den gangen han ble tvunget til å kjøre på en bre. Han forsøkte å si fra da det bar ut fra merket løype, men det hjalp ikke. Lenge gikk alt fint. Sneis hørte at det knaket i snøen og han visste at det var dype sprekker i breen.

-          Før han visste sporet av det, hang han over en dyp bresprekk. Han som hang fast i bindingen visste nok ikke hva han skulle gjøre, for han hang der helt rolig. Hadde han slått seg i hodet, undret Sneis.

-          Heldigvis ringte Mona Mobil litt etter og fikk kontakt med Ivar iPad. Snart var en skiløper på plass ved bresprekken og hjalp dem opp.

-          Sneis grøsset da han stod ved siden av Lars Langrennsski og så ned i bresprekken. Den var dyp, blå og kald. Hadde han falt ned der, ville nok aldri noen funnet ham igjen.

Sprekk, sprakk, sprute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?