1001 godnatthistorier - 142. Historien om Tancred Tanke

142. Historien om Tancred Tanke

Fru Fantasia så ut som hun tenkte på noe da hun trakk dyna litt bort før hun satte seg i sengen til M.

-          I kveld skal jeg fortelle om en merkelig fyr som heter Tancred Tanke. Han er en helt vanlig liten gutt, men litt spesiell likevel.

-          Hvordan det, spurte M.

-          Han liker å tenke.

-          Liker han å tenke? Hvorfor det?

-          Den som visste det. Kan hende er det fordi faren hans heter Tangbrand Tankefull.

-          Jeg liker også å tenke, sa M

-          Ja, der ser du, svarte feen. – Det spesielle med Tancred er at han liker å følge tankene sine. En tanke er som en sti i skogen, tenker Tancred. Plutselig deler stien seg og han må velge om han skal gå den ene eller andre veien. Stadig vekk deler stien seg. Å følge etter en tanke er spennende, for Tancred vet aldri hva som skjer.

-          En vakker vårmorgen var Tancred på vei til skolen. Han hadde skolesekken på ryggen og hadde god tid. Trodde han. Men hva var det for en lukt han kjente? Det luktet litt syrlig, slik det gjør ved noen myrvann. Han satte seg ned mens tankene fløy. Helt til et vann langt inne i skogen. Det lå der og skinte som et blankt øye i skogbrynet.

-          I luften flagret blågrønne libeller. Tancred tenkte han var en slik libelle og vips hadde han vinger. En lett bris gjorde at han duvet opp og ned i luften. Han satte seg på et svartorblad og så seg om.

-          Han slo ut vingene for å fange varmen fra Solfrid Sol som smilte der oppe over skyene. Andre insekter fløy omkring og hadde det travelt. Men ikke Tancred Tanke. Tancred lot tankene fly mens han satt på bladet. Han vred på hodet og så ned på vannet. Hvem var det som holdt på der om det ikke var Vivi Virvler? Hun svømte rundt og rundt i rasende fart sammen med andre virvlere på leting etter mat.

-          Tancred ble like godt med, for i tankene er alt mulig. Til sin overraskelse så han at han kunne se ned i vannet samtidig som han kunne følge med på det som var over vannet. Han sugde til seg en liten luftboble og dykket ned inne i sivet. Der nede svømte Arild Abbor rundt. Han så sulten ut. Tancred så noen som fisket med dupp og mark og ropte til Arild at han måtte passe seg.

-          Nede ved vannet brant et lite bål. Hva var det forresten flammene holdt på med?

-          Drev de ikke og lekte? Var de levende eller hva var det med dem? De beveget seg hele tiden. I fantasien ble Tancred til en flamme og hoppet inn i bålet. Det var litt for varmt, men så morsomt! Og så var det tyrived som luktet så godt. Han vred og vrikket på seg på veien oppover og fulgte like godt etter røyken.

-          Men hva var det han så langt under seg om det ikke var skolen? Og den ringelyden? Var det ikke skoleklokka?

-          Tancred oppdaget at han satt i veikanten. For sent ute i dag igjen! Som nesten alle andre dager.

-          Selv om han løp alt han kunne, var han sistemann inn døren.

-          Lærer Tom Tanketom sukket litt oppgitt, men sa ingen ting.

-          Det var lesing og regning de holdt på med i dag. Da Tancred Tanke var ferdig, så han ut av vinduet. Der satt en gråtrost med strå i nebbet. Tancred ble like gjerne med trosten i fantasien for å hjelpe til med å bygge trostereiret. Han satte seg på en telefonledning for å få bedre utsikt.

-          Akkurat da han var godt i gang med å bygge på reiret, hørte han stemmen til lærer Tanketom langt unna.

-          Tancred, kan du lese fra midt på side 3?

-          Tancred så seg forvirret omkring. Heldigvis ringte det ut akkurat da.

Tank, tom, tutelitute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?