1001 godnatthistorier - 136. Historien om Eckhard Ekstremvær og Figga barnehage

136. Historien om Eckhard Ekstremvær og Figga barnehage

-          I kveld var det stille og rolig, sa fru Fantasia da hun slo seg ned på sengekanten.

-          Det var annerledes sist uke da Eckhard Ekstremvær var innom.

-          Eckhard er egentlig en grei fyr. Det er bare det med ham at han ikke vet hvor sterk han er. Når han først kommer, har han det forferdelig travelt. Han tenker ikke på all skaden han kan gjøre. Regnet slipper han ned i strie strømmer.

-          Småbekker blir til fossende elver som til og med kan rive med seg hele hus.

-          Eckhard får bølgene i havet til å reise seg og slå langt inn over land.

-          Skal folk gå ut i uværet, bør de ikke ha med seg paraply. Da kan det hende at de blir blåst opp i luften. Det er bedre å ha på seg skikkelig regntøy.

-          Eckhard hadde det alt for travelt til å tenke på Bjørnar Bonde. Det var nær på at han tok med seg hele fjøstaket på gården til Bjørnar før han blåste videre. Men han rev ned mange trær og sørget for at strømmen gikk og var borte i mange dager. Melkemaskinene virket ikke, og der stod kuene på båsen og visste ikke hva de skulle gjøre.

-          De hadde høy å spise, men det var ingen som melket dem. Alle kalvene var et annet sted, så de kunne ikke hjelpe.

-          Bjørnar Bonde og Kranselin Ku visste ikke sin arme råd. Siden det var over førti kyr i fjøset, var det for mange til å melke for hånd. Og der stod Kranselin med et jur som bare ble fullere og fullere, større og større.

-          Etter hvert begynte det å gjøre vondt. Alle kuene rautet av smerte. Så tok melken til å renne ut.

-          Heldigvis hadde Figga barnehage vært på gårdsbesøk noen måneder siden. Da hadde alle barna lært å melke. I fjøset hang det et bilde av barnehagen.

-          Kranselin rautet alt hun kunne og forsøkte å peke på bildet.

-          Bjørnar Bonde kom bort til henne og lurte på hva det var hun ville. Selv om Bjørnar bare var et menneske, skjønte han etter hvert hva Kranselin mente. Men det tok litt tid. Omsider fant han frem Mona Mobil og ringte til Figga barnehage.

-          Allerede samme formiddag var barnehagen der med melkebøtter. Kuene husket sist de hadde hatt besøk, og det ble rolig i fjøset.

-          Bjørnar Bonde viste hvordan de skulle melke. Snart gikk det unna så melken sprutet. En trengte bare å klemme på spenene, så rant melken ut.

-          Noen av barna spurte om det var skummet melk som kom ut, for det ble så mye skum i melkebøttene.

-          Stemningen i fjøset ble bedre og bedre etter som melken sang i bøttene. Kranselin kjente seg lettet og glad. Da hun var ferdigmelket, strakte hun den lange tungen sin og slikket gutten som hadde melket henne. Han fikk en skikkelig kuslikk.

-          Dagen var reddet i fjøset. Alle barna som ville, fikk skikkelige kuslikker til takk. Etterpå satte alle seg ved langbordet i stua og fikk ordentlig gårdsmat, tjukke brødskiver av fullkornsmel med meierismør og ost. Og selvsagt helmelk.

-          I bussen hjem gikk det ikke bedre enn at alle barna sovnet. Takket være Eckhard Ekstremvær, hadde det vært en slitsom dag for alle sammen, men det visste Eckhard ingen ting om, for han var over alle hauger.

Vær, var, vute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?