1001 godnatthistorier - 129. Historien om Gullet Gullfisk

129. Historien om Gullet Gullfisk

-          I dag var jeg i akvariebutikken, måtte M fortelle da fru Fantasia glattet på dyna før hun satte seg.

-          Der var det mange slags fisk, men de fineste var gullfiskene. De så ut som de var laget av gull.

-          Da må jeg fortelle deg om Gullet Gullfisk og hvordan hun fikk den fine fargen sin, sa feen.

-          For lenge, lenge siden var hun grå som mange andre fisker. En dag kom det et veldig regnvær. Det høljregnet slik som fisker liker. Uansett hvor vått det er, så er ikke regnet våtere enn vannet fiskene svømmer i. Det aller morsomste med regnvær, er å følge med vanndråpene når de lager hull i overflaten.

-          Hver gang Reidar Regndråpe treffer vannflaten, sier han plopp når han lager et lite hull. Like etterpå spretter en dråpe opp igjen og lager et nytt plopp.

-          Den spesielle dagen da Gullet Gullfisk fikk den nye fargen sin, dukket Solfrid Sol opp. Som ved et trylleslag var navnebroren til Reidar Regndråpe, Reidar Regnbue, der også. Stor og lysende i alle regnbuens farger hang han på himmelen. Hvor han kom fra, var det ingen som visste.

-          Det alle visste var at der hvor regnbuen endte, lå en stor krukke med gull. Den som fant gullkrukken, hadde funnet selve lykken, trodde både fugl og fisk og mange flere.

-          Gullet, som den gangen var like grå som en mus, hadde også hørt historien om Reidar Regnbue.

-          Hun så Reidar som speilet seg i vannspeilet og fikk det forferdelig travelt. Hun glemte alle farer og bare svømte av alle krefter. Glemt var Jørund Gjedde som lurte i sivet og alt annet som var farlig. Hadde det ikke vært for at hun var grå og ikke lett å se, hadde hun nok havnet i gapet til Jørund.

-          Helge Hegre vasset i vannkanten med avmålte skritt, men stoppet og så på Reidar Regnbue.

-           Akkurat da svømte Gullet forbi. Arild Abbor stod stille i sivet sammen med vennene sine.

-          Han lurte på hvorfor Gullet Gullfisk hadde slikt hastverk. Det glapp nesten ut av munnen hennes at hun skulle til Reidar Regnbue og finne en krukke med gull, men så tenkte hun at Arild var bedre til å svømme enn henne. Hun slapp bare en luftboble ut av munnen før hun skyndte seg videre. Arild bare ristet på hodet og undret seg over hva som var i veien med Gullet.

-          Da Gullet Gullfisk hadde svømt langt og lenger enn langt, kom hun endelig frem til der hvor Reidar Regnbue stod og speilet seg. Han var så opptatt av hvor pen han var at han ikke enset Gullet. Vanligvis når han ser noen nærme seg, skynder han og flytter på seg.

-          Og der var gullkrukken. Dørgende fulle av gullpenger.

-          Gullet trodde knapt sine egne øyne. Hun svømte forsiktig rundt for at ikke Reidar skulle se henne. Et raskt slag med halen og hun smatt ned i krukken.

-          Det var da det skjedde. Gullet bare forsvant foran øynene hennes og hun oppdaget at hun ikke lenger var grå som en mus. Hun svømte heller ikke rundt i en krukke, men i en glassbolle.

-          Reidar Regnbue så hun aldri mer igjen. Siden den dagen var Gullet Gullfisk nødt til å bo i en bolle. Mang en gang tenkte ut at det nok hadde vært bedre å være grå som en mus og kunne svømme rundt som hun ville. Reidar Regnbue så hun aldri igjen.

Gull, gal, gute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?