video 2021 juni 28 2021 paragliding vole

1001 godnatthistorier - 665. Historien om Severin Septik

 

665. Historien om Severin Septik

-          Hva er det som lukter slik, spurte fru Fantasia da hun kom inn til M.

-          Ja jeg kjenner det jeg også, svarte M. – Det var en stor bil ute i veien for litt siden.

-          Da var det nok Severin Septik. Han er stadig vekk ute og ser om han finner noen septiktanker å tømme.

 

-          Han pleier bestandig å legge igjen noen luktspor. Ellers er han en grei kar.

-          Septik, hva er det for noe rart, spurte M.

-          Det er et annet ord for bæsj.

-          Da skjønner jeg at han kaller seg for Septik. Det er ikke særlig morsomt å hete Severin Bæsj.

-          Severin er venn med Reimar Renseanlegg som jeg har fortalt om før. Det vil si de to er ikke så veldig gode venner. Severin syntes det var greit slik det var før da det var septiktanker de fleste steder.

-          Septiktank er det samme som bæsjetank?

-          Ja, det er det, men folk liker ikke å si det. Septiktank høres mye finere ut. Men, iallfall, Severin synte det ble så mye rør som skulle gå til Reimar at han var redd for at det skulle bli rør og rot alt sammen. Det har seg nemlig slik at vannrør og kloakkrør går i samme grøft.

-          Kloakkrør? Det har jeg ikke hørt om før.

-          Kloakk er det samme som septik. Altså kloakken og drikkevannet går i samme grøft.

-          Sier du at vannet jeg drikker og bæsjen fra do går i den samm grøften?

-          Ja, og det er det Severin Septik ikke liker. Hva vil folk si om de vet det? Vil de drikke vannet fra springen og dusje i det vannet? Det er derfor det kalles septik, kloakk og renovasjon; det høres mye finere ut.

-          Noe så rart at det ikke går an å si det slik det er?

-          Det er mange som ikke liker å si ting rett ut. Derfor mener Severin Septik at det hadde vært best om han fikk kjøre på slik han har gjort i mange år. Du driter, vi sliter, sier Severin.

-          Prøver han å være morsom?

-          Det kan nok hende, men han vil helst ikke miste jobben som er å besøke alle septiktankene han finner. Dessverre blir det mindre og mindre å gjøre for Severin Septik. Derfor har han sett seg nødt til å dra til fjells hvor ingen har tenkt på å legge rør fordi det bare er stein der. Severin har for eksempel en avtale med Helle Helikopter om å ta imot den septiken som folk legger fra seg når de går opp på Galdhøpiggen.

 

-          Severin har foreslått at alle burde ha med seg hundeposer på vei opp til Galdhøpiggen.

-          Hva er hundeposer, spurte M.

-          Det er det samme som bæsjeposer. Alt ville jo vært mye enklere om alle tok med seg sin egen bæsj ned fra fjellet, men folk er late eller så er det noe annet. Derfor må Helle Helikopter fly ned med dobøtter flere ganger om sommeren.

-          Da synes jeg at folk kunne ha med seg hundeposer.

-          Helt enig, sa feen. Derfor er Severin flere ganger oppe på Juvasshytta for å tømme septiken som folk legger fra seg. Når han blir gammel og går av med pensjon lurer han på om han skal slå seg til der. Det er fin utsikt, frisk luft og ingen septiklukt. Det eneste er at han må være alene hele vinteren, og det er ikke så trivelig.

Septikk, septakk, septute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 664. Historien om Blå Bladlus

 

664. Historien om Blå Bladlus

-          Bladlus er noen rare kryp, sa fru Fantasia da hun kom inn til M. – Jeg tror vi må ta en tur ut og titte på dem. Det var virkelig mange av dem rett utenfor.

-          Jeg har hørt om hodelus, men bladlus er sikkert noe helt annet?

-          Det er sikkert og visst.

 

-          De liker seg best når de finner et fint og grønt blad som de kan sette seg under. Bladlus ligner nemlig litt på troll sånn. De sprekker ikke når de kommer i sola, men de liker seg aller best i skyggen. Når vi kommer ut, skal vi snakke med en av dem, nemlig Blå Bladlus. Han har kost seg hele dagen og tenker å ta kvelden nå, men ville gjerne prate litt med deg. Men først må du få litt stjernestøv over deg slik at dere forstår hverandre. Dessuten er du så stor at jeg tror Blå blir skremt om han ser deg.

Feen svingte med tryllestaven, og M kjente det kilte i håret av alt stjernestøvet.

 

-          Er det slik du ser ut, sa hun til Blå. – Du ser skikkelig skummel ut. Hadde jeg møtt deg i skogen, ville jeg blitt redd.

-          Saft suse, sa Blå. – Her fant jeg slik søt saft som jeg sjelden har smakt. Kom, skal du få litt du også. Jeg skal suge opp en dråpe til deg. Her, vær så god.

-          Mmm, sa M - Det var godt. Ikke rart du er så stor og tykk.

-          Ja, saft suse, vi bladlus tenker aldri på slanking. Vi spiser til vi er sprekkmette før vi stopper. Det er et godt liv å være bladlus. Det eneste vi trenger å tenke på, er å suge og suge. Hadde det bare ikke vært for Gullet Gulløye og Merete Marihøne, kunne vi ikke hatt det bedre. Men de to kommer rett som det er og legger eggene sine der hvor jeg holder til. Egg er greit nok, men det er de larvene som kommer ut av eggene. Saft suse! De larvene gjør ikke annet enn å spise bladlus. Først blir de minste spist, og så går de løs på oss som er større.

 

-          For å slippe unna disse uhyrene, tenkte jeg at jeg skulle finne et trygt sted i hagen til Gregersen, men det var ikke populært. Gregersen har noen fine roseplanter med de deiligste skudd det går an å tenke seg. For ikke å snakke om rosenknoppene! Saft suse, så fine de er!

 

-          Heldigvis hadde det vært noen andre der før meg, så jeg ble advart. Grrregersen er ikke god når han ser bladlus på rosene sine, sa de. Grrr, sier han og jager oss bort. Han har et eget klekkeri for marihønelarver, og ser han snurten av oss, slipper han dem ut der hvor vi sitter og koser oss og aner ingen fare.

-          Saft suse, nå har jeg en idé, sa Blå Bladlus. – Jeg ser at du er blitt like liten som jeg er. Hva om feen kan drysse litt stjernestøv over meg slik at jeg blir like stor som Gregersen? Da tenker jeg han får en lærepenge!

-          Greit det, sa fru Fantasia. – Jeg synes Gregersen burde tenke litt mere på at mange av de krypene han har i hagen sin er nyttige også. Men akkurat nå er det litt sent. Jeg skal imidlertid huske på det til en annen gang. Nå er det sengetid for M.

Lus, las, lute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

One and a half hour paragliding from Vole, Norway

 

 One and a half hour paragliding from Vole, Norway, June 28. 2021 on

https://ayvri.com/scene/eyj8vrpqkg/ckqgsf4960001266hjzac92gl