DAGENS LILLE REGNESTYKKE, HUSK AT DØDSFALLENE ER KORONARELATERTE DØDSFALL (TALLENE ER HENTET FRA WORLDOMETER I DAG).
Verdens befolkning – 7.855.194.100
Covid 19-syke – 127.406.423 - 1,62 %
Covid 19-døde – 2.791.313 – 0,036 %
United Kingdoms befolkning – 67.886.011
Covid 19-syke – 4.329.180 - 6,38 %
Covid 19-døde – 126.573 – 0,19 %
Norges befolkning – 5.421.241
Covid 19-syke – 92.467 - 1,7 %
Covid 19-døde – 656 – 0,012 %
573. Historien om Loms Lommelykt
- Loms Lommelykt er den mørkreddeste lommelykten jeg vet om, sa fru Fantasia og slo av lyset før hun satte seg ved siden av M.
- Nei, nei, jeg vil ha lyset på, ropte M.
- Du er vel ikke mørkredd du også, spurte feen. – Det er iallfall Loms Lommelykt. Det er derfor han er svart; det er lettere å gjemme seg da.
- Nesten alle lommelyktene jeg har sett, er svarte, sa M. – De kunne jo like godt hatt andre farger. Da hadde det vært mye lettere å finne dem igjen om noen skulle være så uheldige å miste dem.
- Ja, skru på lyset igjen, sa Loms i hånden til fru Fantasia. – Jeg liker ikke at det er så mørkt. Jeg husker enda den gangen jeg ble glemt igjen i skogen. Det var den mørkeste natten i hele året. Det er jeg sikker på. Både Solfrid Sol og Mons Måne hadde gått og lagt seg. Jeg var helt alene i mørket. Noen ugler tutet og gjorde det enda skumlere. Dessuten hørte jeg skrittene til noen som listet seg omkring. Jeg har ingen anelse om hvem det var, men det var sikkert en som var veldig skummel.
- Hva tenkte du da du lå der på skogbunnen, spurte M. – Jeg spør fordi hva-tenkte-du-på-spørsmål er hva alle spør om enten du har vunnet en gullmedalje eller bare har støvelen full av vann fordi du har plumpet i bekken.
- Jeg tenkte på absolutt ingenting fordi jeg var så redd at det ikke går an å si hvor redd jeg var.
- Du må vel ha tenkt på noe, spurte M. – Alle tenker vel på noe når det skjer noe forferdelig eller bra.
- Du vet jeg tenker med lyspæren. Når det ikke er lys i den, går det ikke å tenke for oss lommelykter. Hadde jeg bare ligget trygt i en eller annen lomme, hadde jeg vel kunnet fortelle. Der på skogbunnen var jeg bare kald og alene.
- Det må ha vært skummelt, sa M, - å kjenne kulda fra bakken stige opp og bare bli kaldere og kaldere. Jeg er glad det ikke var meg. Da er det bedre å ligge under en varm dyne og ha lyset på hvis jeg har lyst til det.
- Har du hørt om lommelyktdyner, spurte Loms. - Jeg kunne ønske meg en slik en. Helst en av gåsedun. De har jeg hørt skal være ordentlig varme.
- Jeg skal spørre Julian Julenisse om han kan ha noe slikt, sa M. – Jeg kan skrive det opp på ønskelisten min. Selv om det er lenge til jul, vet jeg at han er i gang med å lage julegaver. Men du trenger ikke være redd, Loms. Jeg skal ta vare på deg og ikke glemme deg igjen noen steder. Hvis du vil, kan du sove ute i gangen utenfor soverommet mitt. Der står lyset bestandig på.
- Får jeg virkelig lov til det, spurte Loms Lommelykt. – Nå kan du tro jeg blir glad, sa han og lyste opp.
- Det var bra at dere to ble venner, avsluttet fru Fantasia og tok på seg drømmekappen.
Lykt, lakt, lute, så var den historien ute.
Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
