1001 godnatthistorier - 127. Historien om Krestian Kreps

127. Historien om Krestian Kreps

-          Hvem skal du fortelle om i kveld, spurte M da fru Fantasia ristet på dynen og pakket den rundt henne.

-          I dag har jeg med meg en liten artig fyr som har lyst til å hilse på deg. Men pass deg litt, for han er sterk i klypa.

-          Krestian Kreps kommer fra Steinsfjorden på Ringerike. Ringerike bryr han seg ikke så mye om der han krabber rundt på bunnen av Steinsfjorden. Som navnet sier, er det massevis av steiner der som Krestian kan gjemme seg under. Ringerikingene kan ringe så mye de vil bare Krestian får være i fred for dem.

-          Nå for tiden får ringerikingene heldigvis bare lov til å fiske etter ham åtte dager på høsten. Resten av året er det stille og fredelig.

-          Hvert år i mai eller juni er det gjeddefestival i Steinsfjorden. Vinnerne er de som greier å fiske mest gjedde. Krestian synes det er helt greit, for han liker ikke Jørund Gjedde.

-          Hadde det ikke vært for Jørund, kunne han gått rundt og lett etter mat om dagen også. Nå tør han bare gå ut etter at det er blitt mørkt. Jørund spiser alt han kommer over enten det rører på seg eller ikke. Krestian forstår godt at mange kaller ham for en ufisk. Ikke pusser han tennene sine heller.

-          Den eneste grunnen til at det er gjeddefestival på Ringerike, er at de lager gjeddekaker av Jørund. Så mye har Krestian Kreps forstått. Ellers er det ingen som liker Jørund. Når han blir malt opp og laget til gjeddekake, er det ingen som kan kjenne ham igjen. Selv Per Potet som er en jordnær fyr, lar seg lure.

-          Hadde Per Potet og Gunnar Gulrot visst hvem som lå på siden av dem på tallerkenen, ville de betakket seg og bedt om å bli flyttet. Det er Krestian Kreps sikker på.

-          Etter gjeddefestivalen blir Steinsfjorden et fredeligere sted å være, noe Stine Stingsild og Arild Abbor vet å sette pris på. De to blir noen ganger så sløve og skjødesløse at Krestian må stramme dem opp. De står helt rolig og sover i vannet enda det er gjedder over alt i sivet. Rett som det er, må Krestian klype dem i halefinnen for å vekke dem. Utakknemlige som de er, takker de ham ikke. De viser bare at de blir irriterte og slår med halen.

-          Selv om Krestian Kreps har lett etter mat hver eneste natt hele sommeren, har han ikke greid å strekke seg mer enn en centimeter eller to.  Krepsefiske har han vært med på før i flere år. Når nettene begynner å bli mørke, blir det plutselig lagt ut masse mat rundt omkring i Steinsfjorden. Krestian er ikke den som sier nei takk når maten daler ned ovenfra. Flere ganger tidligere år er han blitt fisket opp, men hver gang har han vært under minstemålet på 9,5 centimeter og er blitt sluppet ut igjen. Noen ganger er han blitt fanget 3-4 ganger og sluppet ut igjen før krepsefisket er over.

-          Så kom det året da han hadde vokst til over minstemålet. Krestian hadde aldri hørt om noe minstemål. Han trodde det var slik at han skulle bli tatt opp og satt ut igjen nå også. Krepsefiskerne kom med lommelykter og lyste rundt i vannet.

-          Krestian ble blendet av lyset og rakk ikke å slå halen under seg og komme seg vekk. Dermed havnet han i krepsebøtta sammen med mange andre. Alle var de over minstemålet, men ingen forstod hvilken skjebne som ventet dem.

-          Først da de ble båret innomhus, begynte de å ane uråd. På kjøkkenet lå det masse dill som ble lagt i en stor svart gryte.

-          Da dillen ble kokt opp i gryta, ble de virkelig redde. Alle krafset og krabbet for å komme ut, men bøttekanten var for høyt oppe.

-          En etter en havnet de i det kokende vannet. De ble så sinte at de ble røde alle sammen, og før de visste ordet av det så var de kokt.

Kreps, kraps, krute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?