138. Historien om Frode Frost
-
I kveld var det kaldt ute, sa fru Fantasia da
hun tok av seg drømmekappen.
-
Sannelig er det ikke frostroser på vinduet her.
Hun pekte på vindusruten. Der var det et slags hvitt mønster
som M aldri hadde sett før.
-
Her har Frode Frost vært på ferde, sa feen. –
Han bruker å komme på denne tiden. Over alt hvor han kommer, puster han ut
kald, fuktig luft som fryser til de vakreste mønstre.
-
Jeg snakket med Teitill Tyttebær en tidlig
morgen like før sola stod opp. Han hutret og frøs i den klare morgenluften og
var nesten hvit over hele seg.
-
Han var så hvit at jeg knapt kjente ham igjen.
Hadde det ikke vært for at han hakket tenner der nede i lyngen, hadde jeg gått
forbi ham.
-
Fffrooode hilste på meg nå for litt siden, sa
Teitill. – Hhhan skulle ned til blblomsterenga for å fortelle høstblomstene at
nå måtte de skynde seg med å sette fffrø, for nå var det ikke lenge til Viktor
Vinter kom. Når Viktor kom med snøteppet sitt, var det for sent.
-
I hagen til Gregersen fikk alle det travelt
etter at Frode Frost hadde pustet på dem. Tom Tomat så sørgmodig på at de
grønne bladene han var så stolt av, ble visne og brune. Per Potet gjemte seg
under jorda så godt han kunne etter at potetriset var svidd ned av Frode. Vannet
i små vanndammer forsøkte å krype ned i jorda.
-
Selv hadde Frode mye moro på denne tiden. Så
mange lettskremte planter, dyr og insekter det fantes. Han bare pustet litt på
Harry Hare og pelsen til Harry skiftet farge til hvit. Med snømus og røyskatt
var det akkurat det samme, Når frostrøyken stod ut av munnen til Frode, ble de
hvite.
-
Frode Frost hadde prøvd seg på Bjorid Bjørn
også, men hun ristet bare på hodet, krøp inn i hiet sitt og forsvant. Da var
det annerledes med Iselin Isbjørn. Pelsen hennes var hvit fordi Frode pustet på
henne hele tiden.
-
Når det ikke var noen som lot seg skremme
lenger, moret Frode seg med å lage iskrystaller. Det var helt utrolig så mange
fine krystaller han kunne bygge. Det fine var at alle sammen var forskjellige.
Hvordan han fikk det til, visste han ikke, men slik var det.
-
Selv om alle hadde seks kanter, var de likevel
litt forskjellige.
-
Rosalind Rose forsøkte å si til Frode at han
måtte slutte med å blåse på henne, men brydde Frode seg om det? Ikke i det hele
tatt. I stedet blåste han rett i ansiktet til hennes slik at hun ble nesten
helt hvit av kulde.
-
Rosalind ba Solfrid Sol om hjelp, men Solfrid
var alt for svak så sent på høsten. Ikke før hadde hun greid å smelte litt av
rimet, så var Frode der igjen.
-
Det var ikke fred å få for planter og insekter
før Vidar Vinter kom med snødekket sitt. Selv da hendte det at Frode var på
ferde og pyntet trær og busker når han pustet på dem.
-
Om vinteren er det egentlig ikke noe vakrere enn
når det er snø på bakken og rim i trærne, synes jeg, sa feen.
Rim, ram, rute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar