1001 godnatthistorierr - 126. Historien om Møggel Mugg

126. Historien om Møggel Mugg

-          I dag fant vi et brød som var begynt å bli grønt da vi skulle spise frokost, sa M da fru Fantasia satte seg ned. – Kom og bli med inn på kjøkkenet, så skal du se.

-          Det hadde nok ligget der en stund, sa feen. – Møggel Mugg pleier å vente ganske lenge før han hopper på Brørs Brød. Brørs har sikkert ikke fått luftet ut nok fuktighet før han ble lagt i plastpose.

-          Nå skal jeg drysse litt stjernestøv her slik at vi kan få høre hva som skjedde.

Feen svingte med tryllestaven, og sannelig begynte både Brørs og Møggel å snakke i munnen på hverandre.

-          At du kunne finne på dette, sa Brørs til Møggel. – Her lå jeg fersk og fin og så kommer du og ødelegger alt. Jeg som hadde gledet meg til å hilse på Smurf Smør, Selma Servelat, Leiv Leverpostei, Juul Geitost og alle de andre som jeg vet er i kjøleskapet. Nå havner jeg i søpla i stedet og blir hentet av Søren Søppelbil. Det er så et stakkars brød kunne gråte.

-          Du må unnskylde så meget, sa Møggel Mugg, - men jeg gjør bare jobben min. Når ingen spiser deg, er jeg bare nødt til å komme. Bare tenk så mye uspist og gammelt brød det ville vært i verden om ikke noen kom og ryddet opp i det ingen vil spise? Det ville vært store hauger av brød som var både hundre og tusen år gammelt.

-          Men du kunne vel ventet litt, protesterte Brørs Brød.

-          Hadde du bare ikke tatt på deg den plastposen før du var tørr, kunne jeg nok ventet noen dager. Men vi har det travelt, Bacillus Bacterius og jeg. Egentlig har vi den viktigste jobben i verden. Det er bare nesten ingen som vet det.

-          Vi bryter ned alt som kan brytes ned enten det er trær, løvet fra trærne eller gammelt brød. Hvordan ville verden sett ut om ingen ting av dette ble borte? Det hadde ikke vært plass til noe annet enn alt som var dødt.

-          Jeg er så lei av all sytingen og klagingen når jeg omsider dukker opp, sa Møggel. – Alle de som klager, har seg selv å takke. Hadde de bare sørget for å holde det tørt rundt seg, hadde jeg ikke kommet. Iallfall ikke så fort. Muggsopp finnes over alt bare det er fuktig nok.

-          Egentlig burde folk sette pris på at jeg kom, for jeg er jo ganske pen. Synes jeg selv, iallfall.

-          Hadde jeg kommet inn på Kunstakademiet, ville jeg blitt kunstmaler. For jeg vet at jeg har talent. Det fant jeg ut da jeg holdt til i den fuktige kjelleren på nettopp Kunstakademiet. Mange av de maleriene som ble stablet der nede, var ikke kunst før jeg kom og rettet litt på bildene. At mange av maleriene ble kastet etter at jeg hadde fikset på dem, var ikke min skyld. Noen av dem var så talentløse at de ville blitt kastet uansett. Det er jeg sikker på.

-          At jeg ble kastet ut fra Kunstakademiet, går over min forstand, sa Møggel Mugg. – Det er tydelig at mange ikke forstår seg på hva som er kunst.

-          Dessuten blir jeg beskyldt for å være en muggen og gretten type. Det tar jeg meg virkelig nær av. De som sier det, har virkelig misforstått hva det er å være muggen. Selvsagt er jeg muggen, men ikke slik mange tror.

-          Ta bare ostedisken i butikken. Der blir muggosten holdt utenfor og får ikke ha nærkontakt med de andre ostene.

-          Etter min mening er dette ikke annet enn mobbing og plaging. En muggost skulle ha akkurat samme rettigheter som alle andre oster. Ta gulostene og Olram Ost bare for å nevne ett navn.

-          Olram ligger på ostefjelen og tror han er noe bare fordi Oskar Ostehøvel skjærer ham i tynne skiver.

-          Jeg kan ikke dy meg noen ganger, sa Møggel Mugg. – Jeg får så lyst til å gi den helfeite ostefyren en smekk at jeg noen ganger må gjøre det.

-          Da gir jeg ham muggflekker over hele seg.

-          Selv synes jeg Olram Ost tar seg bedre ut med mugg på, men ikke alle er enige i det. Av en eller annen grunn slipper ikke Olram til på ostefjelen når han ser slik ut.

-          Jeg er skuffet over at folk ikke forstår at jeg er en kunstnersjel og en munter type selv om jeg er muggen, avsluttet Møggel Mugg.

Skuff, skaff, skute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?