144. Historien om Guri Gullgaffel
Da fru Fantasia satte seg på sengekanten, måtte M fortelle
hva hun hadde sett i soppskogen. Innimellom kantarellene var det en liten tass
som strakte små gule fingre opp mellom kvist og kvas som om den ropte på hjelp.
-
Det må ha vært Guri Gullgaffel, svarte feen. –
Hun liker seg inne i granskogen, gjerne sammen med Kong Kantarellus og hoffet
hans.
-
Verken Kong Kantarellus eller Dronning
Kantarella liker Guri Gullgaffel. De mener at hun ikke hører hjemme i
soppskogen. Guri ser ikke ut som en vanlig sopp, sier de. Hun har ikke hatt som
de fleste andre sopper. Selv prøver Guri å si at hun egentlig er en fingersopp,
men det er det ingen andre som tror noe på. Rulle Røyksopp, som heller ikke har
hatt, passer stadig på å si at Guri umulig kan høre til soppfamilien. Når Guri
protesterer, pleier Rulle å blåse røyk på henne for å få henne til å tie
stille.
-
Det gjør han helt sikkert fordi heller ikke han
ligner på en vanlig sopp. Han ser mest ut som en golfball der han ligger på skogbunnen.
Ikke har han hatt og ikke har han stilk.
-
En gang for lenge, lenge siden, lå Guri
Gullgaffel på kongens bord sammen med Gullbrand Gullkniv og Gudfrid Gullskje.
Der kom hun i kontakt med de fineste matretter som fantes i kongeriket. Når
helt vanlig kjøtt og grønnsaker kom ut fra det kongelige kjøkkenet og ble
servert på kongens bord, hadde de så fine navn at det knapt gikk an å si hva de
het uten å få krøll på tungen. Chateaubriand med sauce de bearnaise satte Guri
tennene sine i rett som det var. Chateaubriand var ikke noe annet enn helt
vanlig oksekjøtt, men hvem kunne vite det?
-
Ryktet gikk at når kongen ba inn til gjestebud,
var det ikke bra nok med sølvbestikk. Det var bare gull som dugde.
-
Langt om lenge fløy ordene om gullbestikket dypt
inn i Mørkskog og falt en natt ned gjennom pipa i røverhulen hvor de tre
røverne Rob, Røv og Ran holdt til.
-
Røverne lå og sov og snorket slik røvere pleier
å gjøre. Taket ristet av snorkingen.
-
Jeg drømte at kongen hadde en hel skuff full av
gullgafler, gullkniver og gullskjeer, sa Røv til Rob og Ran da han våknet.
-
Rob og Ran så på Røv.
-
Akkurat det samme drømte vi, sa de to i munnen
på hverandre.
-
Når tre drømmer akkurat det samme, må det være
noe i det, sa Røv. Finn frem røversekkene, så legger vi i vei.
-
Underveis tok de tre røverne inn på vertshuset
Den gyldne hane. Der overmannet de kokkene Kokkelure, Kokkelire og Kokkelare og
stjal klærne deres.
-
Vel fremme på kongens slott søkte de tjeneste på
kongens kjøkken. Siden det skulle være stor fest dagen etter, fikk alle sammen
arbeid. Om natten var de ikke sene om å tømme skuffene for alt som var av gull.
-
Med tunge røversekker listet de seg ut
slottsporten, Dessverre for Rob, Røv og Ran var det lenge siden hengslene var
blitt smurt. Det knirket så høyt at kongens vakthunder våknet og begynte å
bjeffe. Dermed måtte røverne springe alt de kunne med hundene hakk i hæl
gjennom tornebusker og kratt. Det gikk ikke bedre enn at det gikk hull i
røversekkene og bestikket drysset ut. Lettere og lettere ble det å løpe, men da
de tre røverne kom frem til røverhulen dypt inne i Mørkskog, var sekkene tomme.
-
Hvor det ble av skjeene og knivene, vet jeg
ikke, sa fru Fantasia, - men gullgaflene kom opp en etter en rundt om i
granskogen.
-
Siden den dagen har Guri Gullgaffel dukket opp i
granskogen hver eneste sommer, men hun liker best at det er litt fuktig i
været. Guri trives bedre i skogen enn på kongens bord hvor hun ble bitt i hver
gang hun kom på bordet.
-
Det er derfor hun er for seig til å spises. Hun
er omtrent som gummistrikk.
-
Nå tuller du, måtte M si.
-
Bare prøv selv neste gang du ser Guri
Gullgaffel, så forstår du at jeg har rett, sa feen og blunket med det høyre
øyet.
-
Nå er det god natt til deg.
Nitt, natt, nute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar