133. Historien om Buldrian Ball
-
I dag hadde vi det morsomt i barnehagen, sa M da
fru Fantasia satte seg ned på sengekanten. – Vi lekte ballsisten.
-
Det passet bra, for i kveld skal jeg fortelle om
Buldrian Ball. Buldrian er en rattanball.
-
Hva er det for noe rart?
-
Kanskje mamma eller pappa kan finne ut av det? Ballsisten
er noe av det artigste han vet. Men det er ganske så slitsomt å være ball og
leke ballsisten. Derfor sover Buldrian godt hver eneste natt og da drømmer han
gjerne slik som baller bruker å drømme.
-
Kan baller drømme? Hva drømmer de om da?
-
De drømmer nok om alt mulig, men Buldrian
drømmer ofte om at han er en annen ball enn han egentlig er. Når han sover, er
han rett som det er fotball, håndball, golfball eller badeball. Sist natt
drømte han at han var sprettball.
-
Det var han, Baldrian, Bildrian og Boldrian som
konkurrerte om hvem som kunne sprette høyest. Buldrian spratt så høyt og langt
at han hilste på Mons Måne som var akkurat like rund som han selv, men da
Buldrian falt ned, var han langt hjemmefra og det var svarte natten. Heldigvis
sendte Mons ned noen månestråler slik at han etter hvert kunne trille hjemover.
-
Når Buldrian hadde mareritt, drømte han at han
var golfball.
-
Golfdrømmene startet bestandig så koselig. En
hånd med hvit skinnhanske løftet ham forsiktig opp og plasserte ham på en liten
pinne litt hevet over gresset. Så kom en golfkølle bort og hilste på.
Golfkøllen var fin og blank og så ut som han var av kongelig familie slik han
blinket i sola. Bare sitt stille nå, sa golfkøllen til Buldrian. Da kan jeg få
inn et fint slag. Buldrian visste ikke hva slag var, men han satt stille og
ventet spent. Uten å si fra kom køllen i susende fart og traff så hardt at
Buldrian ikke greide å skrike så vondt gjorde det. Han fløy opp i lufta og ble
helt svimmel da han så ned. Ville dette gå bra? Vel nede trillet han bortover
og fant et hull å gjemme seg i.
-
Nå trodde han at han var trygg, men det var han
ikke. Den samme hvite skinnhansken løftet ham opp igjen. Heldigvis våknet han.
Da kjente seg helt mørbanket.
-
Når Buldrian våkner pleier han å klype seg i
rattanen for å være sikker på at han ikke drømmer. Å være en rattanball er
egentlig fint. Noe må man jo bli til i verden, tenker han. Et frø blir til en
plante. Planten kan bli til en blomst eller et tre. Barn blir større og til
slutt blir de voksne. Jeg var en rattanplante, og nå er jeg blitt til en
rattanball.
-
Det var helt greit å være rattanplante i
Indonesia. Der var det varmt og godt. Det eneste var at det var så mange
slanger som likte å klatre i meg. Slanger har jeg aldri likt. De har så skumle
øyne. Dessuten så kiler det sånn når de kryper omkring.
-
Derfor var jeg veldig glad da jeg ble rattanball
og havnet i lekekassen i barnehagen. Der fikk jeg være med å leke nesten hver
dag.
-
Ballsisten er noe av det morsomste jeg vet.
Sprettballene og de andre ballene er for harde til å være med på den leken.
Hadde det ikke vært for meg, hadde det ikke blitt noen ballsisten.
-
Likevel er den en ting jeg ikke forstår. Det er
like godt å si det først som sist. Ballsisten starter med at først blir jeg
tatt opp av Bård Barnehagebarn. Han kaster meg på et av de andre barna og når
han har truffet den første, roper han sisten. Hvorfor roper han ikke førsten?
Det går over min forstand. Men så er jeg bare en helt vanlig rattanball og
skjønner ikke så mye. Jeg er glad jeg ikke er golfball, iallfall. Selv om jeg
faller på rattata hele tiden, gjør det ikke vondt. Jeg har det moro og da kan
det være det samme om det er førsten eller sisten.
Rott, ratt, rute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar