1001 godnatthistorier - 135. Historien om Charlotte Skøyte

135. Historien om Charlotte Skøyte

-          Hoi, så glatt det var ute i dag. Det var rene skøyteisen og ikke lett å holde seg på bena. Nå skulle jeg hatt Charlotte Skøyte og tvillingbroren hennes, Charlie, på bena, tenkte jeg. Heldigvis falt jeg ikke, sa fru Fantasia.

-          I kveld skal jeg fortelle om de to skøyerne, Charlotte og Charlie. Det er nemlig en grunn til at det ikke er så lett å gå på skøyter. De to er ikke like gode venner bestandig.

-          Det har jeg merket, sa M. Da jeg fikk på meg skøyter for første gangen, ville bena gå hver sin vei.

-          Akkurat, sa feen. – noen ganger er de to gode venner, andre ganger er det motsatt.

-          Da de to var i sportsbutikken, var de venner hele tiden. Noe annet kunne de ikke være for de lå sammen i esken. Charlotte var en venstreskøyte og Charlie var en høyreskøyte, men det visste de ikke da de lå der i esken. En skøyte var en skøyte, tenkte de.

-          En kald dag i desember flyttet de to ut av sportsbutikken. Esken de lå i, ble pakket inn i julepapir. Ingen av dem forstod hva som hendte. Så ble alt mørkt i flere dager. Heldigvis lå de sammen med mange andre pakker, men ingen av de som var inne i pakkene, hadde en anelse om hva fremtiden ville bringe.

-          Når skapet av og til ble åpnet, var det for at nye pakker ble lagt inn.

-          En dag ble alle pakkene båret ut og lagt under Gregers Gran. Gregers blunket med juletrelysene sine og fortalte dem at det var jul. De begynte noen leketøysbiler å tute.

-          Hva skal vi med flere hjul? Vi har fire hjul allerede.

-          Gregers begynte å le så barnålene drysset. At det gikk an å være så dum.

-          Vent og se, sa han.

-          Charlotte Skøyte hadde klart å lage et lite hull i esken og julepapiret slik at hun kunne se hva som foregikk. Hun fikk kontakt med Karsten Kaffekopp som stod på et bord i nærheten. Karsten fortalte hva som kom til å hende. Alle pakkene ville bli pakket ut rett etter at han selv hadde fått besøk av Kaftein Kaffe. Hva som ville skje dagen etter, visste han ikke, for da ble han puttet tilbake i skapet igjen.

-          Første juledag ble både Charlotte og Charlie puttet i en sekk og ble med på tur. Ingen av dem visste hvor de skulle, men begge to frøs. Da sekken ble åpnet, fikk de nesten sjokk. Foran dem lå et stort islagt vann. Det var isnende kaldt.

-          Helst ville begge to ned i sekken igjen, men det hjalp ikke hva de protesterte. Ut måtte de. Der ute var det til og med noen som gikk på isen.

-          Charlotte prøvde først å komme på høyrefoten. Da det ikke gikk, forsøkte hun å lage krøll med lissene. Hun og Charlie kom på riktig fot enda begge to helst ville tilbake i den trygge sekken. Enten de ville eller ikke, måtte de ut på isen.

-          Det var da Charlotte ble skikkelig redd. Isen var blank og fin og hun kunne se ned i vannet. Og hun som ikke kunne svømme! Hun fikk øye på Arild Abbor der nede. Arild viftet med finnene. Det gjorde Charlotte enda reddere. Enda hun var venstreskøyte, dro hun til høyre. Det gjorde det ikke bedre at Charlie ville til venstre. Det kunne ikke ende med annet enn knall og fall.

-          Etter hvert forstod de at det var tykk og solid stålis, og det varte ikke lenge før de hadde så mye moro som de aldri hadde hatt før. Dette var noe annet enn å ligge i eske og ikke gjøre noen ting.

-          Da sola begynte å gå ned i vest, ville ingen av dem tilbake i sekken. Charlotte hadde laget en skikkelig blåknute på lissene sine slik at hun nesten var umulig å få av foten.

Fott, fatt, fute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?