145. Historien om Djerv Dvergbjerk
-
Du har sikkert sett ham på Henningvola, sa fru
Fantasia og viftet med en liten dvergbjerkkvast da hun satte seg ned ved siden
av M.
-
Djerv Dvergbjerk heter denne fyren, og han er en
liten tøffing.
-
Han er ikke store karen, men likevel klatrer han
høyt til fjells. Iallfall hvis han finner et lunt sted.
-
For mer enn ti tusen år siden var store deler av
Norge dekket av tykke isbreer. Det er ingen som vet ordentlig hvordan det så ut
da, men det var nok ikke helt ulikt Grønland.
-
Alle trærne var samlet langt nede i Europa. Da
det ble varmere, ble bjerketrærne enige om å flytte nordover, men de ble aldri
sams om hvem som skulle dra først. Vintrene var kalde og somrene var korte.
-
Henning Hengebjerk ville gjerne reise. Han mente
han hadde førsteretten fordi han var høyere enn alle de andre bjerketrærne. Fin
og hvit i barken var han også, riktig et prydelig tre.
-
Det var bare det at når høststormene kom, syntes
han Njord Nordavind rusket for mye i de tynne grenene hans, så han bestemte seg
for å vente.
-
En vakker vårdag møttes Henning Hengebjerk,
Laila Lavlandsbjerk, Finn Fjellbjerk og Djerv Dvergbjerk på en blomstereng nede
i Frankrike et sted. Sevjen var på vei ut i greinene og alle kjente seg
urolige. De ville gjerne følge med trekkfuglene nordover, men siden de hadde
røtter som stod fast i bakken, kunne de ikke røre på seg. Det eneste de kunne
gjøre når sønnavinden blåste, var å sende med så mye frø de kunne unnvære på
veien nordover. Sånn er det å være rotfast.
-
Djerv var litt smartere enn de andre, og han
greide å lure noen frø inn i fjærdrakten til Snøgrim Snøspurv som han visste
skulle nordover.
-
Slik gikk det til at Djerv Dvergbjerk flyttet
seg nordover. Han likte seg best der hvor det ikke var så mange andre trær som
skygget for sola. Finn Fjellbjerk og Djerv hadde en avtale om at Finn skulle
holde seg under tregrensen. Den avtalen holder de seg til den dag i dag. Det
kan alle som går i fjellet tydelig se.
-
Alt hadde vært vel for Djerv Dvergbjerk om han
hadde fått være i fred der han holdt til, men slik ble det ikke. Over alt hvor
isen trakk seg tilbake, fulgte insekter, fugler og alt som kunne flytte på seg
med.
-
Djerv forstod ikke hvorfor Rita Rype absolutt
skulle hakke på ham hele vinteren og spise de knoppene han hadde klar til
våren. Det var jo så mye annet å spise, prøvde han å si, men Rita Rype gjorde
akkurat som hun ville.
-
Noen ganger fikk Djerv heldigvis hjelp av Njord
Nordavind som blåste henne ned i bjerkeskogen, men akkurat som Djerv likte Rita
seg best i høyfjellet.
-
Det koselige med Rita var at hun likte å legge
eggene sine i skjul under Djerv. Ikke noe var så trivelig som når eggene
klekket og små, søte rypekyllinger kom ut.
-
Da gjorde Djerv alt han kunne for å skjule dem
for rovfugler. Glemt var all knoppespisingen fra sist vinter.
-
Djerv kunne nok ønske at sommeren hadde vart
lenger. Det var bare det at han visste jo at det var den korte fjellsommeren
som gjorde at han fikk være i fred for andre trær der over tregrensen. Djerv
hadde også en avtale med Njord Nordavind at han skulle feie bort det meste av
snøen der Djerv bodde. Det er derfor
dvergbjerk sjelden vokser der hvor store snøfonner samler seg og blir liggende
lenge utover sommeren.
-
Utpå høsten når bladene til Djerv tok til å
gulne, hendte det rett som det var at rypejegere kom travende og tråkket på
ham. Det likte Djerv Dvergbjerk lite. Fikk han det til, spente han beinkrok på
lange jegerbein. Da passet rypene som holdt seg gjemt, på å fly opp og bort.
-
Djerv hadde aldri skjønt poenget med å jakte på
ryper. Kunne ikke jegerne holde seg hjemme slik som trær og busker gjorde?
-
Heldigvis var jegerne lette å jage bort når
Njord Nordavind kom med snø og blåst og la et teppe av snø over hele
fjellheimen.
Fjell, fjall, fjute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar