”To fine turer med PG fra Grøtterud”

En kort tur på fredag og en tur som kunne vart lenge på lørdag. Nå er det søndag og ettertankens tid.

Da vi kom på start på lørdag satt det mange og trøkket; det hadde vært for lite vind lenge. Da vi kom opp, ble det plutselig vindøkning. Opp mot 10 sekundmeter i kraftige og lange termikksykluser. Sola varmet og vinden var for sterk for PG. Iallfall for pluss ti piloter som satt på berget. Det ble litt skygge, vinden løyet, og to piloter startet. De ble ikke hengende særlig lenge. Sola kom igjen, og vinden tok seg opp. Mer venting.

Noen store skyer skygget etter hvert for sola, og vinden forsvant momentant. Det ble til og med bakvind. Enda mer venting. Denne gangen på et stort område med sol som sakte kom drivende mot oss på venteberget. Jeg gjorde meg klar og regnet nesten med at det bare ville bli en kort sklitur eller at jeg kansje måtte pakke vingen og rusle ned. En HG-pilot startet i nesten vindstille og fikk en rask tur ned. Så begynte det å bli noe bevegelse i løvet nede i lia. Paul startet med HG. Selv satt jeg strategisk til i dumpa mellom HG- og PG-starten. Da det ble nok vind til en baklengsstart, var det bare opp med vingen og ut.

Jeg dro til venstre og holdt høyden rimelig greit. Godt bortenfor termikkskaret hilste jeg på den første bobla, og vi ble etter hvert gode venner. Den var litt trang til å begynne med, men ved hjelp av den berømmelige”prikken” til Flymaster var det greit å finne tilbake til kjernen. Hvorfor er det forresten ikke flere som anskaffer Flymaster??? (Det var reklamen – vanskelig å slippe unna den nå for tiden)

Ganske raskt var jeg konge på haugen. Egentlig mer konge enn jeg satte pris på. En utrolig flott skygate strakte seg medvinds mot Eikeren og nesten så langt jeg kunne se. Den sugde! En polakk fulgte skygaten og forsvant. Skybas var langt oppe. 1.000. 1.060. Skulle bare fullføre en kvart runde til. Svupp! Dermed var det gjort. Passerte plutselig høydebegrensningen og forsøkte å begrense skaden ved å trekke ører og skru meg ned. Det hjalp lite. Bestemte meg så for å finne synk, noe som ikke var lett. Fløy ut over dalen med ørene inne. Det steg litt for lenge. Kjølig begynte det også å bli før jeg fant synk.

I dag kunne det blitt langtur under skygatemotorveien. Tanken på langtur er imidlertid bedre enn all logistikken når man står på bakken og skal tilbake til utgangspunktet.

I høyde med starten og rett utenfor den store kløfta stoppet imidlertid ikke synket. I tillegg ble det kraftig motvind da jeg siktet meg inn mot landing. Som det sank! Og jeg som var sikker på at det skulle være lett som bare det å nå frem til landing, måtte seg meg om etter alternativ landing. Hundre meter over jordet la store trær seg bakover i vindbygene, og jeg fikk stor fart i det siste medvindslegget. Litt etter landet jeg silkemykt. Sannelig en interessant tur.