”Første PPG-tur hjemmefra på lenge”

På morgenen i går var det duggvått i gresset. Om ettermiddagen stod vinden fint inn. Det skiftet mellom nesten vindstille og 1-2 sekundmeter. Jeg var veldig nøye med å legge ut skjermen, grundig linesjekk og A-riserne like stramme på begge sider.

Det er like spennende hver gang om skjermen kommer greit opp. Siden jeg ikke har mer enn mellom 150 og 200 meter til en nesten 10 meter høy trerekke, er det ikke mye rom for å korrigere skjermen etter start.

Full gass og kontrollere skjermen, et lett drag i bremselinene når farten var stor nok og så gikk det opp. Jeg passerte trærne i grei høyde. Deretter en liten tur rundt Suntisuk mens jeg klatret oppover. Så mot Nong Yai. Sjekket veksten på tapioka, sukkerrør eucalyptus og gummitrær underveis; det så greit ut.

Det burde være mulig å nødlande på demningen ved Nong Yai – det eneste er at det er betongpåler langsmed veien på begge sider. Ellers er det ikke så mange steder å nødlande ved motorkutt. Litt for mye plantevekst og våte rismarker. Derfor holder jeg god høyde for å ha oversikt og tid til å velge landing i tilfelle jeg må ned. Over rismarkene ved Satakean hadde jeg 800 meter overhøyde. Det var faktisk antydning til kjølig der oppe i 1050 meter. Skybas var noe høyere, men ikke mye. Inversjonen lå i et tykt lag utover og dempet utsikten.

Tok et par runder over huset til Bobby bortenfor Satakean ved Khok Mai Thai med motoren på tomgang (video) før jeg vendte nesen hjemover.

Her ventet publikum. Det var tjukt av fotballspillere som trente på banen. De er vant til at jeg kommer. Jeg tok først en runde rett over banen for å markere at jeg ville ned. Så tok jeg landingsrunden i lav høyde og landet diagonalt. En liten gutt sprang foran meg på harde livet og gjorde at jeg ikke kunne gasse på litt for å få bremset ned i lufta, men landingen gikk greitt likevel.

”Ready for launch – crosswind!”

 CROSSWIND IN THE EVENING

Rain in nighttime and wet grass in the morning. No morning flight. Crosswind almost all the time in the evening, and the paratrike stayed strapped. Better luck tomorrow morning.

”Starttrening med triken”

Endelig begynner det å bli tørrere ute på idrettsplassen. I dag ble gresset slått fordi det skal være fotball og diverse her fra midt i neste uke.

Jeg måtte trene litt på starting tidlig på ettermiddagen. Jeg fjernet også en del gress fra der hvor jeg skal legge ut skjermen nå litt før det ble mørkt. Satser på en flytur i morgen tidlig om vær og vind klaffer.

”HVA SKJER?”

Atle sitter og prater med en bekjent. Vi er i ferd med å løse verdensproblemer. Nesten! Da ringer mobiltelefonen!!! Samtalen avsluttes brått. Etter å ha overhørt diverse selvfølgeligheter utover de klassiske ”hvor er du nå?”  ”hva gjør du nå?” avsluttes samtalen. Det er vanskelig å ta opp tråden.

Et knepp senere er det en innkommende melding som må besvares. Etter en stunds knotting får vi igjen blikk-kontakt. Tråden fra samtalen har røket.

Vi er ute og spiser. Flere flunkende nye ”smart”telefoner ligger ved siden av bestikket. Hvorfor, undrer Atle? Er det for å vise dem frem? Da skjer det noe med dippeduttene. Glemt er innholdet på tallerkenen. Atle sitter som en statist og pirker i maten. Best ikke å forstyrre knotterne.

Kjenner du deg igjen?

Atle har forstått så pass at det er dette som kalles sosiale medier. Han tenker på en forståsegpåer som for lenge siden (tilbake i steinalderen for iallfall tre år siden) uttalte at datamaskinen var som skreddersydd for autister.

Man kan sannelig undres. Og Atle undres rett som det er.

”Canals are being dredged around Bangkok”

According to Bangkok Post http://www.bangkokpost.com/breakingnews/261646/yingluck-more-canals-to-be-dredged canals are dredged around Bangkok to ease the waterflow to the sea.

Atle is surprised how fast his piece of advice has reached the Thai Government!!! His belief in the Internet is boosted… (But belief is belief – knowledge is quite different)

Hopefully this is the start of continual annual dredging to restore the waterways’ (canals, rivers, water reservoirs) ability to cope with floods in the future.

”FLOODS AND DREDGING”

For the time being there are floods in Thailand and Cambodia (and probably many other places). The floods are now threatening Bangkok. Hundreds of people have succumbed to the high waters.

Floods are a returning phenomenon. They have occurred for thousands of years. They will do so in the future. Not too much to do about that.

Or is it? Atle watches the rain falling from the clouds – pure, clean water. Atle watches the water as it trickles downwards in fields, roads, wherever. The water is muddy, where does the mud come from, where does it go?

Atle had a small pond before. After every rainfall the water in the pond changed to the colour brown. He did not take care. By and by there was more mud and less water in the pond. Eventually he had to do some dredging to restore the pond to what it looked like years ago.

Every year rivers and water reservoirs are filled with sediments originating from fields, forests and mountains. Many navigable rivers are completely changed after floods. Sand banks grow up where the waters were deep last year.

To keep rivers and harbours navigable some dredging have to be done from time to time.

Why not dredge river beds, lakes, and water reservoirs on a regular basis to prevent excessive floods? The sediments can be used for many purposes, even profitable purposes.

In China quite a few major rivers have river beds excceding the flatlands around due to dike building over hundreds of years. This has caused disastrous floods with millions of people dead. (See http://en.wikipedia.org/wiki/1887_Yellow_River_flood and http://en.wikipedia.org/wiki/1931_China_floods )

That dredging might be a good solution is shown by this: ”On 19 June: the Yellow River Flood Control and Drought Relief Headquarters launched a 20-day operation to discharge water from three reservoirs (held back by the Wanjiazhai Dam, Sanmenxia Dam and Xiaolangdi Dams) in a bid to clear sediment in the river.^[20]”  See http://en.wikipedia.org/wiki/2011_China_floods  - With this solution the sediments are only transported downstream – they are not taken away for the riverbed.

Atle’s advice about DREDGING is for free.

Decreasing the impact of floods is a way of investing money in infrastructure – the profits are difficult to measure but will probably surpass the profits of other investments.Not to forget all the lives that will be saved.

”LAVKARBO? YNGVE EKERN FLESKER TIL!!

og skriver blant annet dette: ”Praten om lavkarbo går løst i selskapslivet. Da er det ikke bare nødvendig, men også festlig, å være festbrems.”

Se    http://blogg.aftenposten.no/ekern/2011/10/07/er-du-menneskehetens-suv/

Jeg måtte neste slenge på en oppfølger til forrige blogginnlegg. Håper jeg ikke tråkker på for mange såre tær.

”DIABETES – SPIKER’N I KISTA FOR DE FETTFRELSTE PÅ LAVKARBO?”

Jeg festet meg ved formuleringen i sitatet nedenfor. Med litt spekulativ tolkning fra min side kan en diett som er rik på fett (kombinert med for liten fysisk aktivitet til å forbrenne energien fra fettet) føre til en nyoppblomstring av diabetes hos slankerne.

Lavkarbodietten, kombinert med fettfråtsing, skal etter sigende føre til at mange mangler energi til hardt fysisk arbeid.

”According to the study, aging and eating a high-fat diet reduce production of NMN, slowing the body's production of NAD and leading to abnormal metabolic conditions such as diabetes.” Mer på http://www.sciencedaily.com/releases/2011/10/111004123602.htm

Dette var noen strøtanker fra min side før jeg går løs på nok et høykarbomåltid. Sulten gnager i kroppen etter to timers langkjøring på sykkel i mer enn 30 graders varme. Jeg elsker å kjenne meg sulten før jeg går til bords. Tanken på Freia melkesjokolade (ikke småsjokolade, men den på 250 g), bløtkake og norske julekaker får nesten godsakene til å materialisere seg for meg. Den som kunne spise seg sprekkmett på dette akkurat nå!!!

MEN IKKE HVER DAG…

”Khorat PPG”

Siden det så ut til at regnet tok en pause, tok vi turen til Khorat på tirsdag og onsdag. Imidlertid hadde det regnet dagen før slik at startområdet til dels var ganske bløtt og sølete.

Jeg fikk en følelse av at triken nesten ble hengende fast i gjørma på de første startforsøkene. Hjelperen min som skulle ta opp video av startene, ble så opptatt av hva jeg holdt på med at kameraet pekte i helt andre retninger enn der jeg kavet. (Se video)

Etter hvert kom jeg iallfall i lufta. På tirsdag var vi fire piloter som fløy. Selv trente jeg på å kontrollere skjermen og doningen i lav høyde. Det er noe jeg har drevet med alt for lite i og med at det er få start- og landingsområder rundt der vi bor som egner seg for slik trening. I tilfelle motorstopp synes jeg det er greit å komme sikkert ned og ikke havne i hus, busker eller trær. For ikke å snakke om å havne i gjørma ute på rismarkene.

Onsdag morgen var jeg alene og trente litt på det samme. Tok også en svipp opp i 300 m over startjordet for å se på utsikten. Høyere kan vi ikke fly på grunn av den militære flyplassen like ved. Det var en markert morgeninversjon et par hundre meter over bakken. Her oppe var det svært laminær luft. I hundre meters høyde begynte termikken å boble opp slik at jeg valgte ikke å være særlig lavere enn fem meter over bakken.