”Inversjonsflyging i Khorat – snart jul!”

Morgeninversjonen lå som et lokk over Khorat ved 6-tiden om morgenen. Bare 18 kalde varmegrader! På startplassen var det bare en svak trekk idet kaldluften beveget seg ned mot lavere områder. Høyere opp var det mer vind. I begynnelsen mens jeg steg, var det laminært. Da jeg kom opp der hvor vinden skrubbet mot inversjonen, ble det annerledes. Vindstyrken pulserte med ujevne mellomrom, og det ble en god del husking båade sideveis og frem og tilbake. Motoren arbeidet også ujevnt når vinden skrudde seg av og på. Det virket som propellen arbeidet i lufttomt rom rett som det var. Interessant!

Jeg hadde lyst til å fly høyere for å komme ut av det urolige luftsjiktet, men høydebegrensningen i området er 300 meter over bakken pga den militære flyplassen like ved. Derfor slapp jeg gassen og sank ned i lavere høyde. Etter hvert gikk inversjonen i oppløsning og det ble småurolig de fleste steder.

De andre der nede som ventet på å starte, tente opp to bål for bedre å se vindretningen. Det ble de ikke særlig klokere av.

Da vinden begynte å ta tak i flaggene der nede, valgte jeg å lande etter 50 minutters flyging i ”vinterluft”.

Kvelden før ble kveldshimmelen lyst opp av den PPG-pilot som slo på alle lysdiodene han hadde montert på buret. Han lyste som et juletre på kveldshimmelen. Der og da bestemte jeg meg for julegaven til meg selv i år. På onsdag har jeg en avtale i Soengsang. Heretter kommer jeg til å lyse som en blinkende julestjerne på kveldshimmelen.

Noe å tenke på for norske PPG-piloter i vintermørket?