søndag 27. mai 2012

”Trekke skjerm i turbulens”


og kraftig vind er god trening, men helt hinsides kontroll. Det burde jo være slik at det er jeg som leker med vingen, men forleden var det vingen og vinden som lekt med meg helt til jeg ikke syntes det var morsomt lenger. Utrolig så mange måter en paraglider kan folde seg sammen på.

fredag 25. mai 2012

”Snaking around”


is what snakes do. The other day our dog started hollering. I turned around looking through the door opening. A 2 meter long snake was advancing towards the door. If it was a cobra or some other non-poisonous snake I don’t know. Our dog chased the snake away. Awesome!

mandag 21. mai 2012

”Sterkvindsflyging på Khao Sadao i helgen”




Fredagen druknet i regn (se bilde) da denne bygen kom nærmere. Lørdag var det til dels mye vind og flere regnbyger som trykket på. Vi startet. Det begynte å dryppe litt og vi topplandet. Tre turer på meg og fire på Bengt.

Bengt gikk rett til værs og rygget på den siste turen. Se video. Akkurat det samme gjorde jeg på den tredje turen min. Bengt landet nede på grunn av mye vind og jeg avlyste en mulig siste tur.

Søndag var det alt for mye vind helt fra morgenen og til 15-tiden. Da løyet det litt slik at det ble startbart. Jeg var førstemann ut og sjekket vinden. Det gikk fremover med 2-5 km på det minste. Imidlertid var vinden ganske så kastete og bambuskrattet nedenfor starten så ut som visper rett under oss. Vi forsøkte flere ganger å topplande, men vurderte det etter hvert som sikrere å lande nede.

torsdag 17. mai 2012

”Why is homo sapiens sapiens a slow runner?”


is one of the thoughts that from time to time pops up in Atle’s head while running before the heat switches off his ability of thinking.

Because she is created like that,  someone says, looking up as if the answer is written in heaven.

Atle looks down. At his feet, Not very elegant. That is true. Apelike. Not long ago Atle’s ancestors moved down from the trees. No need for running in the fields when you could escape up in a tree?

All animals which are runners, run on their TOES – horses, dogs, cats…

Atle and the other individuals of the species homo sapiens sapiens do not. How long will it take for our offspring’s offspring’s offspring’s offspring to be able runners? One or ten millions years?

onsdag 16. mai 2012

”Tabloidsjekken 2 – hvor tabloid går det an å bli?”


I Sandefjord er det en avis som heter Sandefjords Blad. Hvordan kommer den ut overskriftsmessig sammenlignet med nabobyens Tønsbergs Blad? Her følger et knippe overskrifter.

Forbered deg på en grå nasjonaldag
"Limmannen", mannen med norgesrekord i lovbrudd i retten igjen
Duket for tidenes sykkelfest

Litt mer sak i overskriftene i nettutgaven til Sandefjords Blad. Atle falt for den siste overskriften med bokstavrimet Tiss, Trim og Tyveri. Likevel leder Tønsbergs Blad i tabloidsjekken om å være minst lesverdige nettavis.

tirsdag 15. mai 2012

”Tabloidsjekken 1 – hvor tabloid går det an å bli?”


Tønsbergs Blad er første nettavis ut. Jeg har sakset en del overskrifter (se nedenfor) og spør meg selv: Er dette interessant?

Morsomt eller provoserende?
– Jeg ble litt paff ...
Hvor skal vi være 17. mai? Sjekk hvem som leder!

Siden jeg har spurt meg selv, må jeg svare. Og svaret er NEI! Hvor uinteressant og tabloid går det an å lage en nettavis? Dersom papirutgaven stiller i samme klasse, burde den, etter Atles oppfatning, endt opp som returpapir etter trykking. Med trykksverten fjernet egner Tønsbergs Blad seg best som (unnskyld) dasspapir!

mandag 14. mai 2012

”Windy Khao Sadao”



Saturday morning we were three pilots flying. When I arrived Bengt (PG) and To (HG) were airborne. To landed after a short flight. I launched when the wind slowed down. Up there the wind was from the west, and I did not penetrate very much. Sometimes my ground speed was negative. Did I want to wait for the thermals to pick up some hours later? I got two three hundred meters above takeoff. Turning all the way round in the thermals was possible, but the ground speed downwind was 60-70 km. The wind grew stronger, and the trees in the hillside got a lot of beating. I decided to go down and have one more flight later. I chose a big open field with no obstacles upwind.

The other pilots had another flight around five o’clock when I was sitting in a restaurant eating tom yam kung.

Much wind all night and thunderstorms far away when I was sleeping in a tent on the takeoff. And much wind all day on Sunday. 8 to 10 meter all the time. One pilot started when the wind slowed down . He went along the ridge, and we thought he had to land on the golf course. Suddenly we saw him thermalling under a cloud heading for Khorat.

Around three o’clock the wind slowed down, and we made ready. One pilot got up. The next one went for the landing. I tried a reverse launch three times, but there was not enouch wind to get the glider up. I felt very hot, bundled my glider and went to cool down in the shadow.

Once again the wind picked up, and Khao started. He got up fairly well, but then hit major sink and was grounded. He landed in ten meters a second and did not penetrate all the way down. The wind now was an and off, but off most of the time and probably impossible to get up. So I decided to go home.

tirsdag 8. mai 2012

”Å være på Khao Sadao innebærer VÆR av ulike slag”





når regntiden er innledet. Sist helg vartet opp med litt av hvert: Stekende sol, sterk kuling, bøtter av regn og tropisk tordenvær, termikk på grensen til det ubehagelige med blaff på mye mer enn 5 meter og synk øyeblikket etter, men også smørhang.

Store fuglesommerfugler flagret omkring sammen med fargerike paraglidere. Vinden ble hausset opp av kraftige byger for like etter å liste seg ut bakveien uten å etterlate seg et pust for å hjelpe flysugne piloter med å få opp skjermen. Noen små lenticer lå over første skybas, men greide neppe å tukle med vinden.

På start stod det rett inn, men noen meter opp var vindretningen 45 grader vestfra i forhold til hanget. Borte ved Wat Khao Sadao lå det beste løftet. Noen bra bobler løftet meg opp, men de drev litt for raskt bakover og bar ikke helt rundt heller. Oppe i 800 meter var det omtrent null penetrering motvinds og skjermen ble ganske urolig i en termikk som var ”skarp i kantene”. De andre landet etter hvert.

Jeg lå og ventet på turkameraten – vi hadde avtalt å dra av gårde. Han la ut skjermen, men pakket den sammen. Jeg drøyet litt til og så skjermen forsvinne inn i sekken. Fra flere hundre meters overhøyde sendte et skikkelig ”brødsynk” (der og da lærte jeg hva brødsynk er) meg godt under start. Sikkert ikke meningen å dra på tur i dag heller. Det var ingen annen råd etter forgjeves skraping i tretopphøyde enn å sette kursen mot den lille hovedlandingen. Over radio fikk jeg vite at det var vindstille der nede, men det var jo ikke akkurat det, da…

Ned kom jeg iallfall.

fredag 4. mai 2012

”Khao Sadao once again?”


At 2 PM the clouds are growing and collapsing. Still no thunderstorms. However, they will come later.

Some fighter planes are playing thunder gods up there before heading back to Khorat.

This is the meteorogram for the weekend. Looks promising. May be too much wind. We will probably have to take off early waiting for the thermals.

torsdag 3. mai 2012

”Lille speil på veggen der, hvem er vakrest i verden her?”



Overskriften er en digresjon. Atle har ennå bakkekontakt. Bortsett fra når han flyr PG og HG da…

Men hva er det øyet ser speile seg i solbrillen? Atle holder kameraet i venstre hånd mens han vinker med høyre hånd. I VIRKELIGHETEN holdt han kameraet i høyre hånd og vinket med venstre hånd.

Slik er det bare. I speilet.

Hvordan er det med de andre ”speilene” vi bruker for å fortolke virkeligheten? De politiske ”speilene”, de religiøse ”speilene” og de mange andre ”speilene”?

Kan hende var ikke overskriften en digresjon likevel?

Lille speil på veggen der, hvem er vakrest i verden her?