”De gjorde så godt som de kunne”

 

er første delen av en uttalelse Hambro kom med etter at Undersøkelseskommisjonen av 1945 la frem sin rapport om hvordan Norge så lett ble overtatt av tyskerne. Noen egentlige følger fikk rapporten ikke.

Her er hele uttalelsen: ”DE GJORDE SÅ GODT SOM DE KUNNE. DERI LIGGER DERES FORSVAR. DERI LIGGER OGSÅ DERES DOM.”

Det ovenstående er hentet fra en artikkel i Aftenpostens papirutgave like før dommen over Anders Behring Breivik falt.

Angående Breiviksaken er det til nå bare politidirektør Øystein Mæland som har trukket seg, etter sigende fordi han ikke fikk tillit fra statsminister Jens Stoltenberg (han var forlover i Stoltenbergs bryllup) og justis- og beredskapsminister Grete Faremo (hun er en god venn av Øystein Mæland), og begge var inhabile i forhold til å gi Mæland tillit.

Jeg går inn på Regjeringens nettsted http://www.regjeringen.no/nb.html?id=4 og finner følgende: ” - Rapporten fra 22. juli-kommisjonen representerer en milepæl. Den gir oss fakta på bordet. Den gir oss en felles virkelighetsforståelse. Den gir oss en plattform for å lære. Og viktigst, den gir oss et grunnlag for å handle, sier statsminister Jens Stoltenberg.”

Nå gjenstår det å se om det er noen som tar ansvar for sine handlinger eller mangel på sådanne på annen måte enn å komme med besvergelser lik den i avsnittet ovenfor. Jeg har mine tvil. På den annen side er det underholdende å bivåne alt det den såkalte eliten gjør for å klamre seg til taburettene. Det er ekvilibristikk av klasse.

Jeg siterer igjen fra Aftenposten for noen dager siden: ”Øystein Mæland har gjentatt og gjentatt: ”Alle gjorde sitt ytterste.” Hvis vi ikke er bedre: Kanskje det ikke har noen hensikt å bytte ut folk. Men hvis det nå er greit å feilinformere og pynte på sannheten, kan man kanskje ikke forvente for mye av oppryddingsarbeidet. Ansvarlig er det iallfall ikke.”

KANSKJE VI IKKE ER BEDRE?

Et sideblikk på historien og nåtiden taler for nettopp det. Så godt som ingen av sivilisasjonene og styreformene verden har sett, har maktet å overleve. Det er ingen grunn til å tro at det vil bli annerledes i fremtiden (To eksempler: Et USA med store økonomiske og andre problemer og et kommunistisk Kina som er i ferd med å råtne på rot).

”Norges lover” har vokst seg tykk som et mareritt. For ikke å snakke om alle forskriftene i kjølvannet av lovene. Det snakkes mye om forenklinger, men ”Norges lover” ser likevel ut til å legge på seg for hver eneste utgave.

Jeg avslutter med Hambros ord fra rett etter annen verdenskrig som egentlig er svært generelle: DE (VI) GJORDE SÅ GODT SOM DE (VI) KUNNE. DERI LIGGER DERES (VÅRT) FORSVAR. DERI LIGGER OGSÅ DERES (VÅR) DOM.”