”Requiem for året 2024 – dies irae, dies illa”
solvet saeclum in favilla:
teste David cum Sibylla.
quando judex est venturus,
cuncta stricte discussurus!
når dommeren kommer
for strengt å granske alle.
per sepulcra regionum,
coget omnes ante thronum.
cum resurget creatura,
judicanti responsura.
når skapningen gjenoppstiger
for å svare dommeren.
in quo totum continetur,
unde mundus judicetur.
hvor alt er skrevet ned,
hvorfra verden skal dømmes.
quidquid latet apparebit:
nil inultum remanebit.
vil alt som er skjult bli synlig,
intet vil gå ustraffet.
Quem patronum rogaturus,
cum vix justus sit securus?
Hvilken beskytter skal jeg oppsøke
når selv ikke de rettferdige kan være trygge?
qui salvandos salvas gratis,
salva me fons pietatis.
som uten vederlag frelser de som må frelses,
frels meg, nådens kilde.
quod sum causa tuae viae:
ne me perdas illa die.
jeg er årsaken til din ferd,
mist meg ikke på denne dag.
redemisti Crucem passus:
tantus labor non sit cassus.
du forløste meg med korsets pinsler,
la ikke slik en bragd gå til spille.
donum fac remissionis
ante diem rationis.
gi forlatelsens gave
før oppgjørets dag.
culpa rubet vultus meus:
supplicanti parce, Deus.
mitt ansikt rødmer av skyld,
spar den som bønnfaller deg, Gud.
et latronem exaudisti,
mihi quoque spem dedisti.
sed tu bonus fac benigne,
ne perenni cremer igne.
men du, gode herre, vær god,
så jeg ikke brenner opp i evig ild.
et ab haedis me sequestra,
statuens in parte dextra.
og hold meg borte fra bukkene,
la meg stå ved din høyre hånd.
flammis acribus addictis:
voca me cum benedictis.
forvist til etsende flammer,
kall du meg med de salige.
cor contritum quasi cinis:
gere curam mei finis.
hjertet er knust som aske,
hjelp meg i min siste time.
qua resurget ex favilla
judicandus homo reus.
Huic ergo parce, Deus
da fra asken stiger
den skyldige som skal dømmes.
Vis ham nåde, Gud.
dona eis requiem. Amen.
gi dem hvile. Amen.
