”Vind og et åpent sinn”

Paraglideren ligger foran meg og smånapper i A-linene. Vingen er den samme. Startstedet er det samme. Sola er den samme. Trærne rundt plassen er de samme. Jeg er den samme. Men vinden er ikke den samme. Den varierer så det holder. Og enda litt til. Skal opptrekkene bli forutsigbare, må vinden være jevn på styrke og retning.

Siden vinden stadig skifter, blir hvert opptrekk ulikt de andre opptrekkene. Jeg venter på ”riktig” vind, men når temperaturen er mer enn 35 grader i skyggen og termikken herjer, er hvert opptrekk fylt av overraskelser.

Logisk sett er premissene (vinge, startsted, vind, fysiske hindringer som trær rundt startplassen osv) til stede for konklusjonen (et vellykket, stabilt opptrekk). Likevel skjer dette aldri. Iallfall ikke midt på dagen.

Det er nå jeg begynner å tenke på Rasmus Berg som skiftet navn til Erasmus Montanus på veien mot kunnskapens tinder (og dype daler). Syllogismen fra Ludvig Holbergs Erasmus Montanus lyder slik: «En sten kan ikke flyve. Mor Nille kan heller ikke flyve. Ergo er Mor Nille en sten».. En deduktiv slutning som følger logikkens lover sies å være gyldig. En gyldig slutning med utgangspunkt i sanne premisser vil føre til en sann konklusjon. Er konklusjonen usann, er enten premissene gale eller logikkens lover er brutt. Når Mor Nille er blitt til en stein, har Erasmus Montanus brutt logikkens lover.

Her jeg står og svetter og tenker tanker som blir stadig mer uklare og flyktige, innser jeg at det er premissene som svikter og ikke er optimale for at vingen skal komme opp slik jeg ønsker.

Min konklusjon (i den grad jeg er i stand til å tenke klart) er at det ikke er mulig å få til et skikkelig bra opptrekk fordi premissene er for uforutsigbare.

Jeg slipper en strøtanke (med grovsand og grus) ned på den filosofiske og politiske glattisen hvor mange premissleggere beveger seg: Er det derfor så mye går galt på ulike arenaer? Premissene stemmer rett og slett ikke?

Slik de ikke stemmer for meg denne dagen. Jeg tar meg selv i den andre (eller er det den ene?) hånden og ønsker lykke til i morgen.

"Motoren er nå reparert"

Er litt spent på å se de løse delene som er skiftet ut. Det blir til at jeg drar til Khorat en av dagene og flyr litt der. Her hjemme har jeg trent en del på skjermkontroll i 35 +. Begynne å beherske baklengsstartteknikken med mulighet til å bremse begge sider av skjermen med en hånd under opptrekk. Det var ganske turbulent på idrettsplassen midt på dagen med 50 % sideinnklapp og total frontkollaps sånn innimellom.

Fremover vil jeg trene på motorstart og trekke så mye brems under igangløping at jeg får bedre tid til å kontrollere skjermen mens jeg springer. Jeg ser at pilotene her har veldig ulik startteknikk. Noen løper som de har en viss mann i hælene, mens andre lunter av gårde med bremspådrag før de gir kraftig gass og slipper opp. Sistnevnte har mye bedre kontroll under start.

”For noen dager siden”

varmkjørte jeg paramotoren før takeoff. Så lot motoren gå litt på tomgang før jeg skulle kjøre den med full gass. Plutselig ville den ikke mer. Ikke ville den starte på nytt heller.

Neste morgen gjorde jeg et nytt forsøk. Ikke antydning til tenning. Med kyndig hjelp testet jeg om det var gnist på pluggen og at det kom bensin til forgasseren. Det gjorde det. Men propellen var blitt uvant tung å dra over kompresjonspunktet. Hakkete liksom.

Fredag dro jeg til Khorat for å få et motorkyndig medlem av klubben til å finne feilen. Det gjorde han! Diverse metalldeler inne i motoren var gått i oppløsning… Mer om dette senere.

Litt tidlig synes jeg i og med at den nye motoren min neppe har gått særlig mer enn 10 timer. Enda en grunn til å unngå unødig lavtflyging. Blir det motorstopp i lufta, er det greit å ha litt tid til å områ seg.

Men mange andre fikk seg fine flyturer i solnedgangen.

”Tur til Hat Chom Tawan”

Det ble en fin liten tur til Hat Chom Tawan på ettermiddagen. Etter å ha måttet avbryte det første startforsøket fordi A-riseren glapp i den ene hånden, hadde jeg en nesten perfekt start i nullvind. Flott å kunne bruke idrettsplassen rett utenfor huset.

”Fascism in the People’s Republic of China”

Liu Xiabo is nominated to ”Nobels fredspris”. Last December he was sentenced to 11 years in jail for ”stretching the right of free expression too far”. See http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3509316.ece

This reminds me of Carl von Ossietzky who won the Peace Prize of Alfred Nobel for 1935 in 1936. The Nazis in Germany denied him to go to Norway and he died in jail in 1938. See http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_von_Ossietzky

Conservative organizations, newspapers were against Ossietzky winning the Peace Prize, and even the Norwegian King Haakon decided not to be present at the ceremony in December 1936.

The Nazis in Germany/The communists in China, albeit different ideologies, seem to behave in much the same way. There is one word for this: FASCISM.

Hopefully the Nobel Committee of Norway will show the same courage as they did in 1936 and give the prize to Liu Xiabo.