fredag 18. juni 2010
”HER ER VIDUNDERET”
Lekkert, hva? Men, men! Hvor er den knallgule fargen? Hvor er den røde fartsstripen?
Her må det ha skjedd noen alvorlige misforståelser. Mai pen rai – ikke noe problem, som de sier her nede.
Trekket er iallfall vanntett, og det var jo det som var poenget.
torsdag 17. juni 2010
”MED RØD FARTSSTRIPE!”
og hovedfarge knall gul blir det nye vanntette trekket til man gamle trofaste La Mouette Topless en fryd for øyet. Jeg unner virkelig Norges eldste (så vidt jeg vet) toppløse hangglider å bli fraktet rundt i en slik ”state of the art” (er det ikke det de kaller det?) innpakning. Etter så mange år i et falmet trekk som nå begynner å gå i oppløsning, er dette fortjent. Nytt rødt innertrekk skal den også få.
Vi som flyr HG og PG (spesielt vi som flyr PG), vet at en hangglider tilbringer mesteparten av sin tid inne i varetrekket. Bare dersom det er FORHOLD løftes vingen av biltaket, blir pakket ut og opplever noen korte timer i sola. For å bøte på dette lar de fleste HG-piloter vingen stå og trøkke i flere timer på start. Likedan på landing: Legg merke til hvordan HG-pilotene (for eksempel i Vågå) går rundt og klapper på egne og andres vinger i timesvis og først pakker dem sammen ved duggfall…
Trekkene er ennå ikke ferdige, men i morgen gleder jeg meg til å legge ut noen bilder av herlighetene. Prisen vet jeg ikke ennå, men jeg forstod at mannen som gjør jobben godt kunne tenke seg å sy varetrekk for HG-piloter i Norge.
En annen sak er om det var dumt av meg å investere i dette. Kanskje vingen rett og slett mister lysten til å fly! At den trives for godt der den ligger og tror den tar seg ut blant machovingene (La i La Mouette betegner jo grammatisk hunkjønn på fransk). Og der står jeg med ny hjelm og nytt flyinstrument og ser de andre NM-pilotene skru seg til himmels og forsvinne.
Vi som flyr HG og PG (spesielt vi som flyr PG), vet at en hangglider tilbringer mesteparten av sin tid inne i varetrekket. Bare dersom det er FORHOLD løftes vingen av biltaket, blir pakket ut og opplever noen korte timer i sola. For å bøte på dette lar de fleste HG-piloter vingen stå og trøkke i flere timer på start. Likedan på landing: Legg merke til hvordan HG-pilotene (for eksempel i Vågå) går rundt og klapper på egne og andres vinger i timesvis og først pakker dem sammen ved duggfall…
Trekkene er ennå ikke ferdige, men i morgen gleder jeg meg til å legge ut noen bilder av herlighetene. Prisen vet jeg ikke ennå, men jeg forstod at mannen som gjør jobben godt kunne tenke seg å sy varetrekk for HG-piloter i Norge.
En annen sak er om det var dumt av meg å investere i dette. Kanskje vingen rett og slett mister lysten til å fly! At den trives for godt der den ligger og tror den tar seg ut blant machovingene (La i La Mouette betegner jo grammatisk hunkjønn på fransk). Og der står jeg med ny hjelm og nytt flyinstrument og ser de andre NM-pilotene skru seg til himmels og forsvinne.
onsdag 16. juni 2010
”NM-forberedelsene i gjenge”
Logistikken begynner å komme i boks nå. Leiebilen venter på Gardermoen. Nytt vanntett trekk (kan jo bli behov for det selv om jeg har bestilt godvær hele sommeren) er snart sydd ferdig. I Norge ligger et nytt flyinstrument fra Luftig Duk/Runar Halling og venter på meg. En Flymaster B1 NAV. Bare jeg nå forstår hvordan jeg skal bruke det! Heldigvis har Runar hjulpet meg. Blant annet har han lagt inn en finesse som kan bli avgjørende for om jeg VINNER (man kan jo ha de villeste fantasier…) mesterskapet eller ikke:
Han la inn siste firmware på instrumentet. Dette er en beta som inneholder siste funksjon.
Midt i kompasset vil det, når du skrur en boble som er sterkere enn + 1 ms, dukke opp en prikk. Den prikken vil være det sterkeste løftet i bobla (kjernen). Detter du ut av bobla, vil denne prikken være eks senter i instrumentet og vise deg veien inn i bobla igjen. Jeg tror ikke Bräuniger Compeo og Competino har denne funksjonen. I marginale forhold kan dette muligens bli helt avgjørende. Instrumentet befinner seg nå i Vågå (Nordic Open). Mulig en av konkurransepilotene vil teste det ut litt for meg.
mandag 14. juni 2010
”Skal du ikke snart bla om???”
Der stod jeg. I sola. Kan ikke si jeg var plaget av neglesprett, nei. Men i huleste! Hvorfor kunne ikke jenta bla om?
Heldigvis besinnet jeg meg og lot være å spørre.
Her hvor pepper’n gror registrerer jeg at det foregår et PG-evenement i Norge et sted. Jeg registrerer også at en ikke ukjent HG-pilot står alene på start i Bøverdalen et sted og får to fine flyturer derfra mens han stiller spørsmålet: HVORFOR SITTER 100 PG-PILOTER PÅ RIKSSENTERET I VÅGÅ OG SER PÅ TV?
Vet ikke mannen at fotball-VM har startet?
søndag 6. juni 2010
”IN DEEP SHIT”
Flokken med kyr passerte over PPG-starten i Khorat der hvor jeg dro skjerm en stund etterpå. Det jeg ikke tenkte på (dum som jeg er), er at en slik stor flokk setter spor etter seg. De sporene syntes virkelig på skjermen da jeg skulle pakke den sammen…
Vi dro på årsmøte i paramotorklubben etter å ha sjekket om det var forhold på Khao Sadao. For svakt så jeg lot være å fly. Satt heller på en stein og lot meg fotografere av selvutløseren. Og betraktet hva maurene bedrev på starten; de var opptatt av helt andre ting enn oss piloter.
Søndag ble det igjen tur til Khao Sadao. Først måtte skjermen gjennom et ”renselesrituale”. Mens jeg holdt på med dette, var det faktisk greie forhold. Da jeg var ferdig, dabbet det av. Hadde ikke helt troen på at jeg ville komme opp. Boblene varte ikke lenge nok, og det var for lange pauser mellom dem. Litt småløft, men termikksyklusene varte ikke lenge nok til at jeg kom over start. Løftområdene var også for små til at jeg gikk an å fly åttetall. Det ble landing etter ti minutter. Tenkte på å forsøke en gang til, men skyene vokste grassat fort, og det begynte å gå byger på tre kanter. Dette ble siste PG-turen i Thailand før Gradienten min flytter til Norge.
torsdag 3. juni 2010
”Hva er nå dette?”
Er det kratere på Månen eller Mars? Eller er det noe helt annet?
På bunnen av krateret, skjult i sanden, ligger en liten krabat og venter på at en godbit i form av en maur eller et annet lite insekt skal falle ned. Kratersiden er så bratt at insektet har liten sjanse til å komme opp igjen. Og SNAPP! Så er den fanget i maurløvens kjever.
Det går en tid, og den grådige larven nede i hullet forpupper seg og forvandles til det insektet du ser på det nederste bildet. Vi har dem i Norge også. Det er bare å se etter dem.
Abonner på:
Innlegg (Atom)