4. KJELL KJØTTMEIS OG TALGKLUMPEN

KJELL KJØTTMEIS OG TALGKLUMPEN

Med ett stod fru Fantasia ved siden av sengen til M.

-          Kjenner du Kjell Kjøttmeis? spurte hun.

M var ikke sikker.

-          Kjell er en ordentlig arbeidskar. Hele høsten hadde Kjell Kjøttmeis arbeidet. Fra tidlig morgen til det ble mørkt hadde han holdt på

-          Må kjøttmeisene arbeide? måtte M spørre. – Slik som mamma og pappa?

-          Ja, det må de, svarte fru Fantasia. - Hva skal de ellers spise? De kan ikke gå i butikken når de blir sultne slik som du kan.

-          Så var det en dag sent om høsten. Bladene på bjerketrærne hadde falt av for lenge siden. En kald vind rusket i de nakne grenene. I toppen av et bjerketre satt Kjell Kjøttmeis og strevde med å holde seg fast. Han hadde blåst seg opp som en fjærball for å holde kulda ute. Fra høyt der oppe i treet kunne han se ned til huset der Gunder Gundersen bodde.

-          Kjell Kjøttmeis kjente Gundersen godt. Når det ble lite mat å finne i skogen pleide Gundersen å legge ut solsikkefrø og andre godsaker på fuglebrettet i hagen på verandaen. Kjell Kjøttmeis og Gundersen ikke bare kjente hverandre. De var gode venner også. Noen ganger kunne Kjell sette seg på hånden til Gundersen for å spise.

-          Ofte får han solsikkefrø. Det er noe av det beste Kjell vet.

-          Men hva var det Gundersen holdt på med i dag? Etter at han hadde lagt ut mat på fuglebrettet, kom han med en liten pakke som han hengte opp i et tre. Hva kunne det være for noe? Kjell Kjøttmeis tittet og tittet. Kunne det være noe å spise? Han måtte fly ned for å se.

Det var en nettingpakke med noe inni.

-          Innenfor nettingen var det talg! Det er det samme som fett, sa fru Fantasia. – Det var det beste Kjell Kjøttmeis visste. Her kan du se at han har tatt seg en liten munnfull som han flyr bort med. Heldiggrisen! Her var det mat for lange tider. Bare det nå ikke kom alt for mange andre fugler og forsynte seg.

-          Da var det at han hørte en skummel lyd høyt der oppe.

-          Å, nei, pep Kjell. Det er jo Ragnar Ravn! Den grådigpeisen. Han spiser alt han kommer over som han greier å putte i nebbet. Nå har han sikkert sett talgklumpen som Gundersen har hengt ut.

-          Han så opp. Der seilte Ragnar Ravn rundt i sirkler på brede, svarte vinger. Hva skulle Kjell Kjøttmeis gjøre? Kunne Gundersen hjelpe? Han fløy bort til stuevinduet der han visste at Gundersen satt rett som det var og tittet på fuglene som kom til fuglebrettet. Han hakket alt han kunne og fløy bort til talgklumpen og så tilbake til vinduet. Det så ut som Gundersen forstod at det var noe. Han åpnet verandadøren og gikk ut. Kjell Kjøttmeis fløy fort til talgklumpen i nettet og så rett opp i lufta. Han gjorde dette flere ganger for å vise hvem det var som fløy der oppe.

-          Krp, krp. Det var Ragnar Ravn som ga lyd fra seg. Gundersen så opp, men ristet bare på hodet. Hva kunne han gjøre? Han kunne ikke sitte ute hele tiden for å skremme bort Ragnar.

-          Jeg syntes ordentlig synd på Kjell Kjøttmeis, sa fru Fantasia. – Hvordan kunne jeg hjelpe ham? Ragnar Ravn ville sluke talgklumpen i ett jafs om han fikk tak i den. For Kjell Kjøttmeis var det mat i ukevis. Heldigvis kan jeg snakke fuglespråket. Jeg ropte på Kjell og sa hva jeg kunne gjøre for ham. Hvis han ville, kunne jeg lage en magisk grein med tryllestaven. Om han satte seg på den greina, ville han plutselig bli til en kongeørn som kunne jage bort Ragnar Ravn. Ville han det?

-          Jo, det ville han. Ikke før hadde han satt seg på greina, vips! Så var det Ørnulf Ørn som satt der.

-          Kjell Kjøttmeis som nå var blitt Ørnulf Ørn, fløy opp dit hvor Ragnar lekte seg og jaget ham lett bort. Så lett som bare det.

-          Men han ble jo litt fortvilet da han kom ned til talgklumpen og så at den var bitteliten i forhold til så stor han var blitt nå. Jeg måtte jo hjelpe ham litt. – Bare sett deg på den samme kvisten som jeg brukte tryllestaven på, så vil du bli like liten som før.

-          Og kommer Ragnar Ravn tilbake, kan du fly bort til den kvisten igjen og vips så er du ørn igjen.

-          Kjell Kjøttmeis gjorde som jeg sa. Med ett var han vanlig kjøttmeis igjen og var veldig fornøyd med det.

-          Men nå er det tid for å sove! Klokka er mer enn mange, og i morgen er det barnehage igjen!

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?