Historien om Roger Rotte
Hvem var det som satt på puten da M skulle legge seg? Det
var jo fru Fantasia.
-
Hvem skal du fortelle om i kveld, spurte M.
-
Nå kan du gjette, svarte feen. Han har fire ben.
-
Da er det et dyr.
-
Han har brun pels og svarte øyne.
-
Fortell mer, sa M.
-
Han har spiss snute, lang hale uten hår, han er
liten, men større enn en mus.
-
Nei, sa M, - jeg vet ikke hvem det kan være.
-
I kveld skal jeg fortelle om Roger Rotte og hva
som hendte da han kom seg inn på kjøkkenet til Rasmussen.
-
I huset til Rasmussen bodde pappa Rasmus
Rasmussen, mamma Reidun Rasmussen og lille Reiulf Rasmussen som var bare fem
år. Familien Rasmussen likte ikke rotter. Faktisk var rotter noe av det verste
de visste. Hva synes du om Roger Rotte? Er han søt, eller? Jeg har et bilde av
ham her.
-
Han har
iallfall lyserøde føtter og pene ører, sa M. – Men han ser litt skummel.
-
Det synes jeg også, sa fru Fantasia.
-
Oj, sa M. – For noen tenner! Må rotter pusse
tennene sine før de legger seg?
-
Hvordan skulle de gjøre det? svarte feen. De har
verken tannbørste eller tannpasta. Men de holder tennene sine rene når de
gnager. Rotter elsker å gnage. Ser de noe de kan gnage på, så gjør de det. De
gnager i seg maten, enten det er røtter, korn eller andre godsaker.
-
Så var det en dag at pappa Rasmus Rasmussen
hadde glemt å lukke ytterdøren. Det så selvsagt Roger Rotte da han satt under
ripsbusken. Vips så var han inne i gangen. Roger snuste – det luktet katt! Så
det var her Kari Katt bodde. Roger Rotte hadde hørt at hun pratet om familien
sin.
-
Rett som det var, ruslet hun rundt på plenen.
Roger Rotte pleide å gjemme seg da. Likevel hørte han at hun snakket med
nabokatten om familien sin. Kari syntes det var rart at de trodde at de eide
henne når det i virkeligheten var omvendt. Det var jo hun, Kari Katt, som eide
familien. Det var rart at de ikke visste det. Menneskene kunne jo ikke være så
dumme. Nabokatten var helt enig, for slik var det med hans familie også. Alle
katter visste godt at det var kattene som eide familien sin.
-
Kattene snakket også rett som det var om all den
deilige maten de fikk. Det var så Roger Rotte fikk vann i munnen når kattene
pratet slik. Akkurat nå visste han at Kari Katt var ute en tur selv om han
kjente lukten av henne. Han smatt inn i huset og løp opp trappen til kjøkkenet.
Det var der den deilige matlukten kom fra. At Reidun Rasmussen holdt på med noe
på kjøkkenbenken, brydde han seg ikke. Han hadde jo hørt at alle i familien Rasmussen
likte dyr.
-
Han klatret oppover kjøkkenskuffene og satte seg
ved siden av Reidun Rasmussen på kjøkkenbenken. For å være hyggelig, la han
hodet på skakke og så på henne. Hun holdt på å skjære opp ost. Så godt det
luktet. Roger Rotte slikket seg om munnen. Han var så sulten at han måtte pipe
litt. Ikke så veldig høyt, men høyt nok til at fru Rasmussen snudde på hodet.
Munnen hennes åpnet seg til et stort rundt og svart hull. Hun slapp det hun
hadde i hendene og skrek så Roger fikk vondt i ørene. – En rotte! Rasmus!
Rasmus!
-
Hun sprang ut av kjøkkenet. Heldigvis glemte hun
å lukke døren. Roger smatt ut og inn på soverommet til Reiulf uten at noen så
det. Det ble stor ståhei. Alle lette rundt, men ingen Roger Rotte var å se for
han hadde krøpet opp i sengen til Reiulf og gjemte seg under dyna.
-
Det hjalp ikke hvor mye de lette. Igjen rotte
var å finne.
-
Vi slipper inn katten i natt, sa Rasmus
Rasmussen. Om ikke vi finner den rotta, så vil katten ta den. I morgen kjøper
jeg rottefeller og rottegift.
-
Roger Rotte hørte alt sammen og torde knapt røre
seg. Likevel måtte han titte opp av og til.
-
Men han krøp fort under dyna igjen. Han var
livende redd. Hva skulle han gjøre?
-
Det var da jeg fant ut at jeg måtte hjelpe ham.
Før Reiulf Rasmussen skulle legge seg, drysset jeg litt stjernestøv over ham
slik at han kunne forstå rottespråket. Hva ville skjedd ellers om han oppdaget
at det lå en rotte i sengen?
-
Hva ville du gjort, M, om det var en rotte i
sengen din?
-
Jeg ville hylskreket, sa M.
-
Det hadde Reiulf også gjort om han ikke hadde
forstått rottespråket. Da han nesten hadde sovnet om kvelden, hørte han en svak
stemme nede fra fotenden i sengen. Roger Rotte hadde lurt på om han skulle bite
Reiulf lett i lilletåen, men heldigvis gjorde han ikke det. Da hadde nok både
mamma, pappa og Kari Katt kommet, og det hadde vært slutten for Roger. I stedet
pep han forsiktig, - Reiulf, Reiulf.
-
Reiulf skjønte først ikke hva det var. Roger
måtte krype opp på dyna slik at Reiulf kunne se ham. Så fikk han forklart hva
som hadde hendt og at han ikke kom ut av huset fordi Kari Katt lusket rundt
utenfor soverommet. Roger var helt fortvilet, for han hadde små rotteunger
hjemme under ripsbusken i hagen.
-
Jeg skal hjelpe deg, sa Roger. – Jeg bærer deg
ut under t-skjorten. Han tok og la Roger Rotte på magen og trakk t-skjorten
ned. På veien ut tok han med seg noen ostebiter fra kjøkkenet og listet seg ut.
-
Der borte bor jeg, sa Roger og pekte. Reiulf
bøyde seg ned og lettet på noe gress. Og under over alle undere! Der lå de
søteste rotteunger du kan tenke deg. De hadde ikke fått pels ennå. Ikke øyne
heller.
-
Så fine de er, utbrøt Reiulf.
-
Siden den dagen var Roger Rotte og Reiulf
Rasmussen venner. Hver dag tok Reiulf med seg noen ostebiter og pratet litt med
Roger. Men han sa ikke noe til mamma og pappa. Han fortalte heller ikke at han
forstod rottespråket, så det er det bare du og jeg som vet, sa fru Fantasia til
M. Og snipp snapp rottesnute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar