1001 godnatthistorier - 100. Historien om Gulleik Gullklump

100. Historien om Gulleik Gullklump

-          Hysj, sa fru Fantasia da hun trakk gardinet til side og kom inn gjennom vinduet.

-          Ikke si et ord!

-          Hvorfor ikke, spurte M.

-          Har du ikke hørt folk si tale er sølv, men taushet er gull?

-          Nei.

-          Det hadde ikke Gulleik Gullklump heller der han lå. Hvis han hadde holdt munn, hadde han ligget trygt og godt der han var den dag i dag.

-          I stedet havnet han på museum sammen med mange andre mineraler.

-          Gulleik Gullklump kom opprinnelig fra Klondike nordvest i Canada. Han var en av de første store gullklumpene som ble funnet i området. Hadde det ikke vært for at noen jegere tente et stort bål rett over der hvor Gulleik lå, hadde han sikkert ligget der ennå. Men det ble så varmt over ham at han måtte skrike. Det viste seg at han veide over fem kilo, og han ble berømt over store deler av verden.

-          På den måten startet han det store Klondikegullrushet. Gullgravere kom fra mange steder. De fant en del gull, men aldri en klump som var så stor som Gulleik.

-          En av de største gullklumpene som noensinne er funnet, kom opp av jorda i Australia i 1858. Den veide hele 68 kilo. Det sies at de som fant den, besvimte da så hvor stor den var.

-          Den var verdt så mye penger at det ikke var noe museum som hadde råd til å kjøpe den. Det var iallfall hva Gulleik Gullklump hørte da han ble kjøpt av et museum.

-          Nå har Gulleik gode dager. Hver morgen kommer en musumsvakt og tørker støv av ham. Gulleik har små lyskastere flere steder i den glassmonteren hvor han bor. I tillegg til at lyskasterne gjør at han skinner i all sin prakt, har han det varmt hele tiden. Helt annerledes enn i Klondike hvor det var isende kaldt også om sommeren. Iallfall nede i jorda hvor han lå.

-          Like ved siden av Gulleik i en egen monter bor Sølve Sølvklump. Hadde det ikke vært for at Sølve er så pratsom, kunne de to vært gode venner. Hvem er egentlig interessert i å høre hver eneste dag hvor fint det var i Kongens gruve i Kongsberg? Ikke Gulleik, iallfall.

-          Selv om Sølve prøver å strekke seg ut for å lokke folk til å se på ham, er det Gulleiks monter folk stopper ved.

-          Gull er gull, sier Gulleik når Sølve ikke greier å skjule at han er misunnelig.

-          Dina Diamant blunker til Gulleik når Sølve ikke ser det. Dina er en rådiamant. Hun ser akkurat ut som da hun ble funnet.

-          Dina er en virkelig verdensdame. Hun vet hva hun er verdt. Hadde hun bestemt seg for å bli slipt, ville hun sett helt annerledes ut.

-          Da ville hun strålt i alle regnbuens farger. Det er egentlig ikke så viktig, mener Dina. Jeg er den jeg er, sier Dina. Der er hun og Gulleik enige. Begge to er litt lei av å høre på all pratingen og tjattingen fra Sølve Sølvklump.

-          Av og til drømmer Gulleik og Dina om hvor fint det kunne verdt om bare de to kunne dra sammen ut i den store verden. Så mye de kunne opplevd om de hadde vært en diamantgullring?

-          De vet imidlertid at det kommer aldri til å skje. Derfor ligger de der på museet. Hver eneste kveld når dørene har lukket, passer de på å blunke til hverandre, men er nøye med at Sølve Sølvklump ikke ser det.

Klump, klamp, klute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?