1001 godnatthistorier - 124. Historien om Søren Søppelbil

124. Historien om Søren Søppelbil

-          Hvem er det som er stor og rød og er sulten hver gang han kommer på besøk, men aldri blir mett før han må gå igjen, spurte M da fru Fantasia slo seg ned på sengekanten.

-          Nei, det vet jeg ikke.

-          Det er Søren Søppelbil.

-          Søren Søppelbil har vært på besøk i barnehagen også, har jeg hørt, sa feen.

-          Ja, han brummer skikkelig når han kommer. Og så rumler det så rart i magen hans når han tømmer avfallet i seg.

-          Da skal jeg fortelle deg litt mer om Søren, for han har ikke alltid sett ut som han gjør i dag.

-          Da Søren Søppelbil kom på veiene for første gang, var han en helt alminnelig lastebil. Han forsynte seg av alt søppelet som folk kastet og kjørte det til fyllinga. Senere begynte han å ligne mere på den han er i dag, men han drev ikke med sortering av søppelet. Alt gikk på fyllinga.

-          I dag er Søren mye mer kresen på hva han spiser. Søren Søppelbil håper at han en dag skal slippe å kjøre til fyllinga. At alt som er av søppel kan resirkuleres på ett eller annet vis.

-          I det lange livet sitt har Søren hørt mange triste historier. Her kommer en av dem. Den handler om Peppe Pizza.

-          Peppe var glad og fornøyd da han var nystekt og kom ut av pizzaovnen i pizzeriet. Han mente selv at han var en lekkerbisken for pizzaelskere. For anledningen hadde han pyntet seg med tomat, oliven, litt skinke og et lett dryss av parmesanost. Men av en eller annen grunn falt han ikke i smak og havnet i restavfallet ved en feiltagelse. Dermed ble det søppeldynga. Peppe gråt og ba for seg, men likevel ble det søppeldynga.

-          Søren Søppelbil var så lei seg på Peppes vegne, men kunne ikke gjøre noe. Peppe ble bare kvernet ut og havnet ved siden av Brørs Brød. Brørs hadde ligget der en tid og hadde fått besøk av Møggel Mugg.

-          Brørs var en hyggelig kar, men ingen av dem likte Møggel. Hadde det ikke vært for Møggel, fortalte Brørs, så hadde han fått lov å være i brødskuffen hos Rasmussen til han ble spist opp. Det eneste lyspunktet var at Roger Rotte kom innom rett som det var. Roger likte seg på søppeldynga, for der var det bestandig mat å finne.

-          Da neste søppellass ble kvernet ut, forsvant begge to i dynga og ingen hørte noe mer fra dem.

-          Også for Mona Mobil holdt det på å gå helt galt, selv om hun var en smarttelefon. Da hun var ett år gammel, var det kommet nye modeller. Ved en feiltagelse havnet hun i søpla, og det var ingen som savnet henne. Hadde det ikke vært for at hun fremdeles hadde SIM-kortet inni seg, hadde hun også forsvunnet på dynga. Heldigvis var det noen som ringte til henne akkurat da hun var på vei mot Søren Søppelbil. Hun skrek alt hun kunne og ble fisket opp.

-          Etterpå havnet hun på gjenbrukstorget. Der traff hun mange andre som hadde vært utsatt for det samme. Enda ingen av dem var gamle og utslitte, var de blitt kastet. Nå lå de på gjenbrukstorget og ventet på nye eiere.

-          Mona ringte til Søren Søppelbil og fortalte det som hadde hendt. Hun kom også med livshistorien til mange av de som lå ved siden av henne.

Feen så på M som lå og glippet med øynene.

-          Nå tror jeg sannelig du er søvnig. De historiene får være til en annen gang.

Sop, sap, sute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?