1001 godnatthistorier - 106. Historien om Glenn Glemsom

106. Historien om Glenn Glemsom

Fru Fantasia hadde med en liten blomst da hun satte seg ved siden av M.

-          Vet du hva dette er, spurte feen.

-          Det er en forglemmegei, svarte M.

-          Du aner ikke hvor lei seg Frida Forglemmegei ble da Glenn Glemsom glemte å plukke henne da han var på tur i skogen forleden dag. Hun stod der og ventet på ham, så på ham med de små blå øynene sine, og så gikk han bare forbi.

-          Men egentlig kunne hun være glad fordi da Glenn kom hjem, glemte han selvsagt å sette blomsterbuketten i vann. Så der lå blomstene i flere dager og bare visnet bort.

-          Glenn Glemsom er snart seks år gammel, og han er forferdelig glemsom. Ellers er han en grei og hyggelig gutt. Men han glemmer omtrent alt som går an å glemme. Og det er egentlig det meste.

-          Om morgenen, hvis han ikke har glemt å stå opp, er han så trøtt at helt glemmer at han har trykket ut tannkrem på Tørres Tannbørste. Tørres forsøker å rope, men det er forgjeves.

-          Når Glenn Glemsom går ut, glemmer han selvsagt å lukke døra etter seg. Doffen Dør blir stående igjen med åpen munn.

-          Vel ute av døra oppdager Glenn at han har glemt å ta på seg sokker i skoene. Han skynder seg inn og får på seg sokker, men da han igjen glemmer å lukke døra, står skoene igjen inne i gangen.

-          At det går an, sier M. – At ikke mammaen eller pappaen til Glenn sier fra.

-          Da har du glemt at de heter Glemsom til etternavn de også. Det å glemme ligger til familien.

-          En dag skulle hele familien Glemsom på tur. Alle satte seg inn i bilen og kjørte av gårde. De hadde gått langt inn i skogen før de slo opp teltet ved et lite vann. I vannet var det ørret. Alle gledet seg til å fiske dagen etter. Da de våknet, skulle de spise frokost – de skulle steke egg og bacon. Smøret freste i stekepanna da Gjermund Glemsom ba Gerda Glemsom om å finne frem bacon.

-          Men det var jo du som pakket ned bacon, sa Gerda til Gjermund.

-          Nei, det glemte jeg, sa Gjermund

-          Og eggene puttet du vel i sekken, spurte Gerda.

-          Nei, det var det vel du som gjorde?

-          Jeg er sulten, klaget Glenn. – Når det verken er egg eller bacon, går det vel an å steke OG. Det var jo egg OG bacon dere skulle tatt med.

-          Ingen blir mett av å spise OG, slo Gjermund Glemsom fast. - Vi får heller fiske ørret til frokost. Glenn, finn frem spannet med den meitemarken som du grov opp i komposthaugen i går.

-          Oj, sa Glenn Glemsom. Det glemte jeg igjen hjemme.

-          Det gjør egentlig ikke noe, sa Gjermund, - for jeg glemte å kjøpe fiskekort før vi dro.

-          Nei, vi får heller komme oss hjem skal det bli noe til frokost, fastslo Gerda.

Det var litt lenger å gå tilbake til bilen enn fra bilen, for de hadde selvsagt glemt hvilken sti de skulle følge. Til slutt kom de likevel frem. Gjermund Glemsom stakk hånden i lommen for å ta opp bilnøkkelen.

-          Nei og nei, utbrøt han. – Hvordan kunne jeg glemme at det var hull i den høyre lommen!

Heldigvis var det nedoverbakke hele veien hjem, men bilen måtte stå igjen. Hjemme igjen fant de ut at huset var tomt for mat. De hadde latt være å kjøpe inn mat fordi de skulle være borte helt til mandag.  

-          Da er det bare en ting å gjøre, sa Gerda Glemsom. - Vi må gå til butikken. Jeg er sulten.

Da de kom til butikken, oppdaget de at butikken var stengt. Det var søndag.

-          Det var i grunnen like greit, sa Gjermund Glemsom. – For jeg hadde glemt igjen både kort og penger hjemme.

-          At det går an å glemme det, stønnet Glenn. Det rumlet i magen hans.

-          I familien Glemsom går det an, avsluttet feen og smilte.

Glem, glam, glute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?