1001 godnatthistorier - 118. Historien om Sandra Sankthansorm

118. Historien om Sandra Sankthansorm

-          Nå må du bli med meg ut en tur, så skal du se noe rart, sa fru Fantasia.

M var på ferie på Tjøme, en øy utenfor Tønsberg i Vestfold.

-          Hvordan visste du at jeg var her, spurte M.

Hun var overrasket over at feen dukket opp, for hun hadde ikke vært innom de siste kveldene.

-          Det er fordi jeg vet nesten alt. Da vet jeg selvsagt hvor du er, spesielt når det er sengetid. Men bli med ut nå. Det er varmt og gresset er mykt, så du trenger ikke ta på deg sko.

De to listet seg ut i sommernatten.

-          Ser du det grønne lyset der borte på kvisten. Nå rører det sannelig på seg. Vet du hva det kan være?

-          Nei?

-          Det er Sandra Sankthansorm.

-          Hun er en bille enda hun ikke ser ut som en. Ikke har hun dekkvinger og ikke kan hun fly. Hun kan bare krabbe omkring som en larve.

-          Hvorfor driver hun og lyser slik? Er det fordi det er mørkt?

-          Nei, hun lyser for å fortelle Sander Sankthansorm hvor hun er. Sander har vinger og kan fly, men mangler lys til å finne frem om natten.

-          Skal Sander finne frem til Sandra slik at de kan få larver sammen, er han helt avhengig av at Sandra forteller hvor hun er. Det er derfor Sandra vifter slik med lykten sin hver eneste sommer. Noen somre tar det lang tid før Sander ser hvor hun er. Derfor hender det at Sandra lyser hver eneste kveld hele sommeren.

-          Av en eller annen grunn ligner larvene bare på Sandra, ikke på Sander. Larvene kan bli flere år gamle. Livretten deres er snegler.

-          Kan det være noe godt, da, spurte M.

-          Det tror jeg nok det er, men larvene må være forsiktige. Sneglene er mye tyngre enn dem. Det er livsfarlig å få sneglen over seg eller bli hengende fast i snegleslimet. Siden de små larvene ikke har lys, kan det være vanskelig.

-          Sandra Sankthansorm forsøker å holde seg skjult om dagen. Hun vet at hun er en godbit for småfuglene som spiser insekter. Om natten har de fleste fuglene funnet frem til nattekvisten og sitter og sover. Eller de ligger i reiret og varmer egg eller unger. Det er da Sandra våkner. Hun klatrer gjerne opp på en gren eller et gresstrå slik at det blir lettere å se lykten hennes.

 

-          Likevel må hun være forsiktig. Nede på bakken er det Laurits Løpebille som er på jakt. Han er riktig en røver der han løper rundt og jakter på alt som er mindre enn ham selv. Derfor er det viktig å klatre litt høyt opp.

-          Laurits er utrolig grådig. Han ser vakker ut, men er en farlig fyr.

-          Sandra Sankthansorm må heller ikke klatre for høyt, for om natten flyr Fartein Flaggermus omkring og gjør livet utrygt for alle insekter.

-          Når Sandra hører lyden Fartein sender ut, slukker hun lyset med en gang. En dag var hun litt sent ute med å slå av lyset. Da var Fartein der og snappet henne til seg. Heldigvis for Sandra bestemte Fartein for å spare henne til barna sine. Akkurat da de skulle spise henne, slo hun på lyset. De små flaggermusungene ble vettskremte. Noe slikt hadde de aldri sett før. De ble så redde at de slapp Sandra rett ned. Slik kom hun seg unna. Siden passet hun på å være mer forsiktig med hvor hun var når hun skrudde på lyset. Hun forstod at det ikke var lurt å være for høyt på strå.

Skremt, skramt, skrute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?