1001 godnatthistorier - 116. Historien om Herbert Høst

116. Historien om Herbert Høst

-          Det er varmt i kveld, sa fru Fantasia og lettet litt på dynen som M hadde trukket opp til haken

-          Jeg tror jammen det er Herbert Høst som prøver å overtale Solvi Sommer å reise på ferie til Syden. Først forsøker han med milde vinder. Hvis Solvi ikke pakker kofferten og reiser, kommer han med høststormer og frostnetter.

-          Solvi Sommer har hatt en hektisk og travel tid. Ikke bare har hun strevd for å lokke frem alle blomstene sammen med Vårhild Vår. Alt det som hører sommeren til, har hun måttet dytte i gang. Navnesøsteren Solvi Sol har hun trukket høyt opp på himmelen. Bare det var et slitsomt arbeid hver eneste morgen. Til slutt var ikke tauet Solvi Sommer langt nok og Solvi Sol begynte å dale igjen. Hun kunne nok holdt sola høyt på himmelen, men hun orket rett og slett ikke mer.

-          Det gjorde egentlig ikke så mye. Selv om Solvi Sol var på det høyeste 21. juni, var det blitt så varmt alle steder at varmen holdt seg helt ut i august.

-          Ut i august en gang er det at Herbert Høst kommer. Forsiktig puster han på alt som vokser for å fortelle dem at det er på tide å tenke på å bære frukt og frø.

-          Eplene rødmer når Herbert puster på dem. Edvin og Edvina Eple har kost seg på kvisten hele sommeren og rent glemt at de skal bli modne.

-          De blir faktisk helt sprutrøde. De skjønner at hvis de ikke blir høsteklare ganske snart, vil Herbert Høst komme med høststormene sine og blåse dem ned. Da blir de nedfallsfrukt og kan få blåmerker både her og der.

-          Pål Plomme og Peder Pære får det også travelt når Herbert puster på dem. Fra tidligere år vet de at når bladene på trærne begynner å bli gule, er det for sent å bli modne. Da risikerer de ikke å komme til fruktdisken i butikken, men bli presset til saft. Det har ingen av dem lyst til.

-          I fjellet har Herbert allerede bedt Kong Vinter om å komme. De høyeste fjelltoppene er hvite av nysnø.

-          Sauene som beiter i høyfjellet, forstår signalet og begynner å trekke ned mot tregrensen. På veien ned spiser de hva de finner av urter, gress og sopp. Noe av det beste sauene vet, er Roger Rødskrubb. Noen år er det veldig mye av ham opp mot fjellet og rett under tregrensen. Han blir rød i hatten når Herbert Høst puster på ham og får det svært så travelt med å vokse seg stor. Det vet sauene å sette pris på.

 

-          En annen tøffing som liker seg i fjellet, er Moltke Molte. Herbert Høst har en avtale med både Vårhild Vår om at de må ta vare på ham, for Herbert vet at Moltke ikke er så tøff som han tror. Når Moltke står i blomst, liker han absolutt ikke kuldegrader.

-          Herbert Høst forsøker så godt han kan å ta vare på Moltke og kan ikke helt forstå hvorfor Moltke krabber så høyt til fjells når han kunne vokst på lune myrer nede i skogen.

-          Akkurat som Edvin og Edvina Eple og Roger Rødskrubb, blir Moltke Molte rød i toppen når Herbert puster på ham og hvisker at det er på tide å bli moden.

-          Men Herbert er en tålmodig fyr og drøyer så lenge han kan med å drysse rim på marken og komme med kuldegrader.

-          I lavlandet holder Teitill Tyttebær til. Han har vært grønn lenge, mye lenger enn alle de andre bærene. Bringulf Bringebær har for lengst falt av busken når Teitill bestemmer seg for å bli rød.

-          Til slutt mister Herbert tålmodigheten og lar Vidar Vinter slippe til. De som ikke har rukket å bli modne til da, må finne seg i å sove under snøteppet helt til våren.

Herb, harb, hute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?