110.Historien om Pål Pukk
-
I kveld skal jeg fortelle om Pål Pukk. Det er en
fyr du sikkert ikke har hørt om?
Da fru Fantasia satte seg i fotenden av senga, holdt hun
frem en helt vanlig liten stein.
-
Er det Pål Pukk, spurte M. Hun var litt skuffet.
-
Han ser jo ut som en helt vanlig stein.
-
- Hysj! Du må ikke snakke så høyt. Pål Pukk kan
bli sint. Han kan bli så sinna at han går i tusen biter.
-
Han kan bli så rasende at han gruses og blir til
grus. Familien til Pål Pukk har to slekter. Det er Grovpukk og Finpukk. Pål
hører til Finpukkslekten. Begge slektene kommer fra Kultslekten som består av
grovere stein.
-
I ordentlig gamle dager ble pukk laget ved at
folk satt og pukket på større stein med hammer. Det var hardt arbeid for de som
hamret, og det gjorde forferdelig vondt for de som ble pukket på.
-
Pål Pukk ble lei av all pukkingen, for han fikk
blåmerker over alt. Han greide å få all pukksteinen med seg. Det var ikke så
vanskelig for de lå sammen i svære hauger og alle var enige om at pukkingen med
hammer måtte få en slutt.
-
Slik gikk det til at det ble store pukkverk som
gjorde jobben. All pukksteinen var rimelig fornøyd.
-
Hva skal du bli når du blir stor, spurte Per
Pukkverk da det var Pål sin tur til å bli sortert ut.
-
Stor, spurte Pål Pukk. Jeg var stor før da jeg
lå i fjellet. Siden ble jeg bare mindre og mindre.
-
Nå må du bestemme deg ellers så knuser jeg deg
til singel eller subus.
-
Da vil jeg bli finpukk, sa Pål.
-
Finpukk skal bli, brummet Per Pukkverk. Nå
knuser jeg deg. Det gjør litt vondt, men etterpå blir alt bra.
-
Etter knusingen ble Pål pukk fraktet bort på
samlebånd og lagt i haug.
-
Han hadde ikke ligget lenge her før Lasse
Lastebil stakk innom.
-
Du får bli med meg, knurret Lasse og blåste
svart dieselrøyk. Jeg skal til Gregersen og levere et lass finpukk.
-
Er Gregersen grei, spurte Pål Pukk, engstelig i
stemmen.
-
Ikke vet jeg, svarte Lasse. – Jeg har bare fått
beskjed om å kjøre deg dit.
-
Jaja, tenkte Pål. - Gregersen, Gundersen eller Hansen. Det er
vel ikke så nøye. Alt er bedre enn å ligge i haug sammen med finpukken.
-
Men da han ble tippet i hagen til Gregersen
forstod han at han hadde vært heldig. Gregersen holdt på med å bygge en stor
gullfiskdam. I tillegg laget han en liten bekk som skulle gå ned til dammen.
-
Pål Pukk skulle ligge i bekken sammen med Rulle
Rullestein og få rent, rislende vann over seg hele tiden. For en lykke! Mye
bedre enn å bli brukt til veibygging og få Asbjørn Asfalt på toppen av seg og
aldri mer se dagslyset.
-
Rulle Rullestein hadde ligget i elv før og
fortalte om hvor fint det hadde vært der. Hadde det ikke vært for oppholdet i
elva, hadde han sett ut som Pål Pukk med skarpe kanter. Han kunne ennå huske
hvordan han så ut da han ramlet i elva i vårflommen for lenge, lenge siden.
-
Om tusen år ser du kanskje ut som meg, sa Rulle.
-
Etter bare noen uker lå de sammen i Bertil Bekk.
Og sannelig kom ikke Ørjan Ørret på besøk også. Det satte Rulle Rullestein pris
på, for de to var kjenninger fra gammelt av. Ørjan hadde med seg flere av
vennene sine.
-
Dette er nesten som hjemme i elva, smilte Rulle,
rund og blid som han var.
-
Av og til kom Gullet Gullfisk på besøk også. Hun
likte seg best nede i dammen, men det hendte hun tok en svømmetur oppover i
Bertil Bekk når det ble ensformig å være bare i dammen sammen med vannliljer og
siv.
-
Bertil Bekk var også fornøyd. Gregersen laget en
trebenk slik at han kunne sitte ved siden av dammen om morgenen sammen med
Kaftein Kaffe.
-
At jeg kunne være så heldig å komme hit og få så
mange nye venner, sa Pål Pukk til de andre, mens Bertil klukket over ham.
Klukk, klakk, klute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar